Mali i opprør: Hvorfor hendelsene i Bamako bekymrer Moskva

En ny maktkamp utspiller seg i Mali, og utviklingen har fått internasjonal oppmerksomhet – spesielt i Moskva. Landets militærjunta, ledet av general Assimi Goïta, sliter med å opprettholde kontrollen etter en serie koordinerte angrep fra en allianse av islamistiske grupper og tuareg-separatister.

Den 25. april ble flere byer i Mali angrepet samtidig, inkludert hovedstaden Bamako, Gao, Kidal, Sévaré og militærbyen Kati. En selvmordsbomber kjørte inn i forsvarsminister Sadio Camaras bolig, og drepte ham sammen med hans familie og flere sivile. Camara var en av juntaens mest innflytelsesrike medlemmer og nøkkelpersonen bak Malis militære samarbeid med Russland.

Angrepene ble gjennomført av Jamaat Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM), en al-Qaeda-tilknyttet gruppe, i allianse med tuareg-separatister. Dette er første gang de to gruppene har samarbeidet på tvers av regionen, noe som har svekket juntaens grep ytterligere.

Russlands rolle i Sahel under press

Mali, Burkina Faso og Niger, som sammen utgjør Alliansen av Sahel-stater (AES), har de siste årene brutt med Frankrike og nærmet seg Russland. Russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen og senere Afrika-korpset har støttet militærjuntaene i regionen etter at franske tropper ble tvunget ut etter statskuppene.

Under de siste angrepene ble imidlertid russiske styrker jaget ut av byen Kidal, og lokalbefolkningen hånlo dem ut. Afrika-korpset, som er kontrollert av Kreml, beskyldte vestlige etterretningstjenester for å stå bak angrepene. Russiske medier som RT har spredt påstander om at Frankrike og Vesten står bak volden, samtidig som de hevder at russiske styrker har slått tilbake opprørerne.

I 2024 opplyste Ukrainas militære etterretning at de hadde delt informasjon med tuareg-opprørerne, noe som førte til et bakholdsangrep på en Wagner-konvoi der dusinvis av russiske leiesoldater ble drept. Både Mali og Niger har kuttet diplomatiske forbindelser med Ukraina, og Burkina Faso har beskyldt Kyiv for å destabilisere regionen. Sahel-regionen har dermed blitt en ny front i Russlands krig mot Ukraina.

Propaganda vs. virkelighet

Kreml har kombinert desinformasjon og militær støtte for å utnytte økende anti-vestlige holdninger i Sahel, noe som har gitt Russland propaganda-seire i regionen. Tidligere kolonimakter som Frankrike har imidlertid bidratt til sin egen svekkelse, noe som blant annet sees i Madagaskar, der landet nylig utviste en fransk diplomat og anklaget Paris for å fremme uro.

Men Russlands propagandaframgang har ikke ført til reell kontroll på bakken. Mens Mali sliter med å holde tilbake opprørsstyrkene, står juntaen overfor en stadig mer uforutsigbar situasjon. General Goïta har forsøkt å framstå som en stabil leder, men hans påstander om at «situasjonen er under kontroll» blir møtt med skepsis.

Eksperter advarer om at utviklingen i Mali kan få store konsekvenser for regionens stabilitet og Russlands innflytelse i Afrika. Med en svakere junta og økende internasjonal uro, står Sahel overfor en usikker fremtid.