Norsk studie avdekker: Nullsumstenkning former amerikansk politikk

En nylig publisert studie i det prestisjetunge tidsskriftet American Economic Review kan vise seg å bli en av de viktigste samfunnsvitenskapelige artiklene de senere år – og samtidig en av de minst kjente blant allmennheten. Studien, med tittelen «Nullsumstenkning og røttene til amerikanske politiske forskjeller», er forfattet av økonomene Sahil Chinoy, Nathan Nunn, Sandra Sequeira og Stefanie Stantcheva.

Forskerne undersøker hvordan troen på at én persons gevinst automatisk innebærer et tap for andre – det såkalte nullsumspillet – påvirker politiske holdninger i USA. Gjennom en omfattende undersøkelse blant 20 400 amerikanske borgere kartla de sammenhenger mellom nullsumstenkning, politiske preferanser, holdninger til politikk og historisk bakgrunn over fire generasjoner.

Hva er nullsumstenkning?

Nullsumstenkning bygger på ideen om at ressurser, muligheter og makt er begrenset. Når én gruppe eller person «vinner», må en annen tape. Denne tankegangen former synet på politiske spørsmål som:

• Økt omfordeling gjennom staten
• Støtte til kvotering basert på rase og kjønn
• Strengere innvandringspolitikk

Forskerne fant at jo sterkere en person har en nullsumtilnærming, desto mer støtter vedkommende slike politiske tiltak. Studien viser også at nullsumtenkning er utbredt på tvers av partilinjer, men noe mer vanlig blant republikanere enn demokrater.

Historisk bakgrunn former holdninger

En av studiens mest oppsiktsvekkende funn er hvordan tidligere generasjoners erfaringer påvirker dagens nullsumtenkning. Personer som selv eller gjennom sine forfedre har opplevd oppovergående mobilitet eller innvandring, har betydelig lavere tendens til nullsumtenkning. Omvendt er det sterk korrelasjon mellom nullsumtenkning og:

• Forfedre som opplevde slaveri eller tvangsarbeid
• Å ha bodd i områder med historisk slaveri
• Å tilhøre grupper som har vært utsatt for systematisk diskriminering

For afroamerikanere er effekten av historisk slaveri og senere segregasjon tydelig, men effekten gjelder også andre grupper. Studien viser for eksempel at jøder med foreldre eller besteforeldre utsatt for tvangsarbeid under Holocaust, i større grad tenderer mot nullsumtenkning.

Nullsumtenkning og innvandringsdebatten

Funnene har stor relevans for dagens debatter om innvandring. Kritikere av innvandring, inkludert enkelte libertarianere og konservative, hevder ofte at innvandring belaster velferdssystemer og truer eksisterende innbyggere. Studien underbygger imidlertid at nullsumtenkning, ikke nødvendigvis realitetene i økonomien, ligger til grunn for slike holdninger.

«Denne studien viser at nullsumtenkning ikke bare er en teoretisk idé, men en kraftig driver for politiske holdninger. Den former synet på hvordan samfunnet bør organiseres, hvem som fortjener hjelp, og hvordan ressurser bør fordeles,» sier en av forskerne bak studien.

Forskerne understreker at nullsumtenkning ikke er begrenset til én politisk side. Både høyreekstreme nasjonalister og venstreside-aktivister med sosialistiske eller «woke»-synspunkter baserer seg ofte på nullsumlogikk når de argumenterer for sine politiske mål.

Hva betyr dette for samfunnet?

Studien peker på at nullsumtenkning kan bidra til polarisering og motstand mot kompromisser i politikken. Når grupper oppfatter at gevinster for én part automatisk betyr tap for dem selv, blir det vanskeligere å bygge bred enighet om løsninger.

Forskerne håper funnene kan bidra til en mer nyansert debatt om politiske holdninger og hvordan historiske erfaringer former dagens samfunn. De understreker også viktigheten av å utfordre nullsumtenkning der det er mulig, for å fremme en mer konstruktiv politisk dialog.