Tregrensen flytter seg – noen oppover, noen nedover

Klimaendringene påvirker økosystemene våre på mange måter, og tregrensens posisjon er ett av de tydeligste eksemplene. Tradisjonelt har forskere forventet at tregrensen flytter seg oppover i takt med stigende temperaturer, siden tidligere for kalde områder blir mer gjestmilde for trær. Dette fenomenet kan observeres i flere nasjonalparker, blant annet i det sveitsiske nasjonalparket i Graubünden, der tregrensen er tydelig synlig.

Bilder fra Waterton Lakes nasjonalpark i Canada og Glacier nasjonalpark i Montana viser hvordan tregrensen har endret seg over tid. I Waterton Lakes er forskjellen mellom 1913 og 2007 slående, mens Jackson-breen i Montana har trukket seg betydelig tilbake siden 1912, samtidig som tregrensen har flyttet seg oppover.

En mer kompleks virkelighet

En ny studie, publisert i tidsskriftet International Journal of Applied Earth Observation and Geoinformation, avdekker imidlertid et mer nyansert bilde. Mellom 2000 og 2020 flyttet 42 prosent av tregrensene seg oppover, mens hele 25 prosent beveget seg nedover. Sabine Rumpf, økolog ved Universitetet i Basel, påpeker at mange tidligere studier har vært begrenset til bestemte geografiske områder, hovedsakelig Nord-Amerika, Europa og Himalaya.

«Men det betyr også at en stor del av jordens overflate er understudert,» sier Rumpf. «Fjernmålingsteknologi gir oss imidlertid muligheten til å få et globalt bilde, selv der det er få eller ingen feltstudier.»

Global analyse med nye metoder

Forskerteamet benyttet seg av en global fjellkartlegging fra 2018, med en oppløsning på 250 meter. Noen områder ble utelatt fra analysen, blant annet celler med mindre enn 10 prosent høyfjell og celler med mer enn 95 prosent skogdekke. Tregrensen ble definert som den øvre grensen for trær på minst 3 meter.

Videre brukte forskerne en modell for å beregne den potensielle tregrensen for hvert område. Menneskelig påvirkning gjør at trær ofte kunne overleve høyere opp enn der de faktisk befinner seg i dag. Modellen tok hensyn til vekstsesongens lengde og gjennomsnittstemperaturen i vekstsesongen. For at et område skulle kunne huse trær, måtte vekstsesongen være minst 94 dager lang, og gjennomsnittstemperaturen måtte være minst 6,4 grader celsius.

«Der disse kriteriene ikke er oppfylt, kan det ikke vokse skog, og området regnes dermed som over den potensielle tregrensen,» forklarer Rumpf.