Trump-administrasjonen gjeninnfører henrettelse ved skytepelotong – hva sier loven?

Den amerikanske regjeringen har besluttet å gjeninnføre henrettelse ved skytepelotong som en ny metode for føderale dødsstraffsaker. Justisdepartementet kunngjorde dette i en 52-siders veileder som utvider mulighetene for å anvende dødsstraff, inkludert bruk av flere skyttere som samtidig skyter mot en dødsdømt person.

Handlingen er begrunnet med at det er «vår høyeste plikt som offentlige tjenestemenn», ifølge fungerende justisminister Todd Blanche. Foreløpig tillater bare fem delstater henrettelser ved skytepelotong. Den siste gjennomførte henrettelsen av Mikal Mahdi i Sør-Carolina i fjor var bare den femte siden 1976, og advokater senere hevdet at skuddene i stor grad bommet på Mahdis hjerte, noe som førte til en langsom og smertefull død som kan ha brutt USAs grunnlovs forbud mot grusom og uvanlig straff.

Advokater advarer mot brutalitet og rettsusikkerhet

Jim Craig, advokat ved MacArthur Justice Center, har representert dødsdømte i Deep South siden 1986. Han stiller seg kritisk til beslutningen og mener metoden gjenspeiler regjeringens tendens til brutalitet.

«Dette forslaget fra Trump-administrasjonen preges av en tiltrekning til brutalitet og et ønske om å påføre synlig skade. Vi ser det i utenrikspolitikken, i politiarbeidet, og nå også i henrettelser. Skytepelotongen er en svært fysisk og umiddelbar form for vold, og det er derfor de liker den.»

Craig understreker at metoden ikke har noe med den åttende grunnlovsendringen å gjøre, men snarere handler om en form for «videospill-lignende brutalitet» som preger administrasjonen.

Kan skytepelotong unngå å bryte med grunnloven?

Justisdepartementet hevder i sin rapport at skytepelotong «ikke krenker forbudet mot grusom og uvanlig straff». Men Craig avviser dette og viser til Mahdis henrettelse som eksempel.

Under henrettelsen i Sør-Carolina var tre skyttere plassert 4,5 meter fra Mahdi, med et mål festet på kroppen hans. Vitner rapporterte at han skrek da han ble truffet, stønnet to ganger rundt 45 sekunder senere, og fortsatte å puste i ytterligere 80 sekunder før han tilsynelatende tok sitt siste gisp. Av tre skudd var det kun to som traff, og skuddene gikk gjennom leveren, bukspyttkjertelen og venstre lungelapp før de traff ryggraden og ribbeina.

«De som sitter på dødscelle i USA, er i bunn og grunn taperne i et lotteri,» sier Craig. «De blør, lider og dør langsomt. Det er ikke en effektiv eller human metode.»

Hva sier ekspertene om effektivitet og humanitet?

Kritikere peker på at skytepelotong ofte fører til unødvendig lidelse og juridisk usikkerhet. Metoden krever presisjon for å sikre en rask død, men erfaringer viser at dette ikke alltid oppnås. I tillegg stiller mange spørsmål ved om en slik metode kan forsvares i et rettssystem som hevder å være basert på humanitet og rettferdighet.

Saken har også ført til debatt om føderal dødsstraff generelt. Mens noen argumenterer for at det er nødvendig for å straffe de mest alvorlige forbrytelsene, mener andre at systemet er feilbarlig og at risikoen for å henrette uskyldige er for stor.

Med denne nye beslutningen står USA igjen overfor en kontroversiell metode som kan komme til å definere fremtidens debatt om dødsstraff i landet.