President Donald Trumps forslag om å midlertidig fjerne den føderale bensinavgiften har satt temaet på den politiske dagsordenen. Likevel er det usikkert om forslaget vil bli gjennomført, til tross for støtte fra enkelte politikere.
Hva betyr forslaget?
Den føderale bensinavgiften ligger på 18,3 cent per gallon, mens dieselavgiften er på 24,3 cent. I tillegg kommer en avgift på 0,1 cent for å finansiere tiltak mot lekkasjer fra underjordiske tanker. Trump foreslår å fjerne avgiften midlertidig for å dempe prisene på drivstoff.
Støtte og motstand i Kongressen
Noen republikanske senatorer, som Josh Hawley fra Missouri, har raskt signalisert at de vil fremme lovforslag om avgiftsfritak. Likevel var senatets majoritetsleder, John Thune, tilbakeholden da han ble spurt om saken.
«Jeg har tidligere ikke vært fan av dette forslaget. Men noen av kollegene mine mener det er en god idé, så vi kommer til å høre på dem.»
Thune understreket at avgiftsfritaket ville redusere inntektene til Highway Trust Fund, som finansierer veier, broer og kollektivtransport. Han la til at den beste måten å senke bensinprisene på ville være å gjenåpne Hormuzstredet.
Politisk spill og 2028
Flere potensielle presidentkandidater i 2028 har allerede stilt seg bak ideen om midlertidig avgiftsfritak. Blant dem er demokraten Mark Kelly fra Arizona, republikaneren Hawley og Kentuckys guvernør Andy Beshear.
Demokratenes skepsis
Senatets minoritetsleder, Chuck Schumer, er ikke direkte imot forslaget, men mener det ikke er nok. I en tale på gulvet i Senatet sa han:
«La oss ikke late som om 18 cent i avgiftslettelse per gallon kompenserer for skadene Trump har påført med krigen sin. 18 cent er ikke 1,50 dollar – det er hvor mye bensinprisen har steget siden krigen startet. Den beste måten å senke kostnadene på er å avslutte denne ulovlige krigen.»
Verken stabssjef Mike Johnson (R) eller minoritetsleder Hakeem Jeffries (D) ville kommentere forslaget da de ble spurt.
Store økonomiske utfordringer
En midlertidig avgiftsfritak har aldri blitt gjennomført tidligere, til tross for at ideen dukker opp når drivstoffprisene stiger. Årsaken er at de økonomiske konsekvensene er store, selv om forbrukerbesparelsen er beskjeden.
Effekten på budsjettet og Highway Trust Fund avhenger av hvor lenge avgiftsfritaket varer og hvordan det struktureres. For eksempel foreslår Kelly å bruke andre midler til å finansiere fondet. Likevel ville et slikt tiltak bli svært kostbart for staten.
Forskningsbyrået ClearView Energy Partners anslår at et hypotetisk avgiftsfritak fra 15. mai til 30. november ville koste nesten 14 milliarder dollar. Hvis man inkluderer andre drivstofftyper, ville kostnadene bli betydelig høyere.
Konklusjonen: De høye kostnadene og tapet av inntekter til veinettet «ville normalt føre til at forslaget blir skrinlagt umiddelbart», skriver ClearView i en analyse. «Men i et mellomårsvalg der begge partier desperat jakter på kontroll i Kongressen, kan vi ikke helt utelukke at dette blir en realitet.»