Trump innrømmer hemmelig at Iran-avtale er langt unna

Donald Trump har offentlig lovet en rask og avgjørende løsning på konflikten med Iran, men innad i hans eget team snakkes det et helt annet språk. Ifølge amerikanske tjenestemenn har presidenten bedt sine medarbeidere forberede en langvarig blokade av Iran og Hormuzstredet, ettersom forhandlingene med Teheran drar ut på tid.

Denne tilnærmingen har vært tydelig i nylige møter, blant annet i en diskusjon i Situasjonsrommet mandag, ifølge The Wall Street Journal. Tjenestemenn opplyser at Trump har vurdert ulike alternativer – inkludert gjenopptakelse av voldelige aksjoner eller å trekke seg helt ut av konflikten – men endte opp med å konkludere at fortsatt økonomisk press var det beste valget.

Beslutningen gjenspeiles også i Trumps nylige innlegg på sosiale medier, der han understreker at Det hvite hus vil fortsette krigen til Iran skriver under på en avtale som avskaffet landets atomprogram.

«Iran klarer ikke å komme seg på beina. De vet ikke hvordan de skal skrive under på en avtale uten atomvåpen. De må snart bli smarte!»

— Donald Trump på Truth Social, onsdag morgen

I innlegget delte Trump et AI-generert bilde av seg selv ikledd smoking og solbriller, med et halvautomatisk våpen i hendene, mens et landskap – antatt å være Iran – eksploderer i bakgrunnen. I et annet innlegg, der han angrep Tysklands kansler Friedrich Merz, hevdet Trump at han «gjør noe med Iran akkurat nå som ingen andre land eller presidenter har gjort tidligere».

Trump har signalisert at han vil øke presset på Iran til landets ledelse gir etter for hans hovedkrav: å avslutte sitt atomprogram. Likevel er det uklart hvor langt Irans atomprogram egentlig har kommet.

Før krigen – som aldri fikk kongressens godkjenning – beordret Trump angrep på tre av Irans atomanlegg: Fordo, Natanz og Isfahan 22. juni. På den tiden hevdet Trump-administrasjonen at angrepet hadde satt Irans atomprogram tilbake med «flere år».

Joe Kent, tidligere direktør for Nasjonalt motterrorismesenter, skapte oppstyr i Washington da han gikk av i forrige måned. I sin avskjedsskrivelse argumenterte Kent for at han ikke kunne «med god samvittighet» støtte krigen i Iran. «Iran utgjorde ingen umiddelbar trussel mot vårt land, og det er klart at vi startet denne krigen på grunn av press fra Israel og dets mektige amerikanske lobby,» skrev han.

I løpet av de åtte ukene siden krigen startet, har USA og Israel drept tusenvis av iranske sivile og ødelagt sivil infrastruktur. Tretten amerikanske soldater har også mistet livet i prosessen.

I mellomtiden har den pågående blokaden av Hormuzstredet ført til en global energikrise, og kuttet av en kritisk handelsrute for oljeeksport fra Midtøsten. I USA har forsinkelser i olje- og gassleveranser ført til økte transportkostnader, noe som påvirker nesten alle varer på markedet. Ved publiseringstidspunktet lå gjennomsnittsprisen på en gallon bensin over 4,22 dollar, ifølge en analyse fra AAA. I enkelte områder i California, som San Francisco, Napa og San Jose, lå bensinprisen godt over 6 dollar per gallon.