Trump og MAGA under press: Kan evangelikernes støtte holde?

Trump utfordrer evangelikernes tålmodighet

Donald Trump har gjennom sin presidentperiode vært kjent for å ta oppgjør med en rekke grupper – migranter, internasjonal handel, Venezuela, Iran og til og med religion. Hans siste store angrep var rettet mot pave Leo XIV, som han beskyldte for å være «svak på kriminalitet» og en «svært liberal person» som tilfredsstiller «den radikale venstresiden». Trump hevdet til og med at paven ønsket at Iran skulle få atomvåpen.

Disse uttalelsene kom etter en serie kontroversielle innlegg som ikke bare fornærmet katolikker, men også kristne generelt. Blant dem var et profant innlegg påske morgen om Irans lederskap, en trussel om å begå folkemord mot det iranske folk dagen etter, og – kanskje mest støtende av alt – et AI-generert bilde av seg selv som en Kristus-lignende skikkelse som utfører et mirakel.

Til dette kom visepresident JD Vances forsøk på å forsvare Trumps angrep på paven. Vance holdt en tale om hvordan paven burde snakke om moralske og åndelige spørsmål, og gjorde dette på et arrangement i en evangelisk megakirke drevet av organisasjonen Turning Point USA – en gruppe kjent for sin sterke tilknytning til MAGA-bevegelsen.

Splittelse innen evangelikernes rekker

Denne utviklingen kommer samtidig som det oppstår en langsom, men tydelig, splittelse innen den ellers samlede kristne høyresiden i USA. Som forsker på evangelisk kristendom analyserer jeg hvorfor MAGA-bevegelsens religiøse fundament nå er i ferd med å smuldre opp – noe som kan frata Trump og hans tilhengere den pålitelige evangeliske velgergruppen de har kunnet stole på tidligere.

Evangelikere har tradisjonelt vært en samlet gruppe i sin støtte til Trump. Nå er de imidlertid i strid med hverandre om teologiske spørsmål, og ingen av sidene er fornøyd med Trumps respektløse oppførsel. Et eksempel på dette var da Trump poserte med en Bibel foran St. John’s Episcopal Church i Washington, DC, i juni 2020.

Teologisk strid truer MAGA-alliansen

For å forstå hvordan vi har kommet hit, må vi se nærmere på teologien bak de ulike retningene innen amerikansk evangelikalisme. Selv om det finnes mange forskjellige trossamfunn, kan amerikanske evangelikere grovt deles inn i to grupper: reformerte (kalvinister) og arminianere. Disse gruppene har røtter tilbake til 1500-tallets europeiske reformasjon.

Mens Martin Luther og Henrik VIII ofte forbindes med reformasjonen, var det andre sentrale skikkelser som hadde like stor innflytelse. En av dem var den nederlandske teologen Johannes Calvin, som lærte at Gud på forhånd har bestemt hvem som skal bli frelst og hvem som skal bli fortapt – og at mennesket ikke kan gjøre noe med dette.

På den andre siden sto James Arminius, som hevdet at alle mennesker har en mulighet til frelse og selv kan velge å ta imot eller avvise den. Inntil nylig har arminianerne dominert amerikansk evangelikalisme. I minst 50 år – og muligens mye lenger – har de hatt de største kirkene og de største organisasjonene.

Denne teologiske skillelinjen har imidlertid begynt å påvirke den politiske alliansen mellom evangelikere og MAGA-bevegelsen. Mange arminianere opplever at Trumps oppførsel og uttalelser strider mot deres tro og verdier, mens kalvinister i større grad har vært villige til å overse hans personlige svakheter i det de ser på som en kamp for kristen innflytelse i samfunnet.

«Evangelikere har tradisjonelt vært en samlet gruppe i sin støtte til Trump. Nå er de imidlertid i strid med hverandre om teologiske spørsmål, og ingen av sidene er fornøyd med Trumps respektløse oppførsel.»

Konsekvenser for Trumps politiske fremtid

Hvis splittelsen innen evangelikernes rekker fortsetter, kan det få store konsekvenser for Trumps politiske fremtid. Den evangeliske velgergruppen har vært en av nøkkelgruppene i hans støttebase, og har gitt ham en stabil velgerandel gjennom årene. Men nå ser vi tegn til at denne alliansen er i ferd med å svekkes.

Mange evangelikere er bekymret for Trumps manglende respekt for religiøse symboler og tradisjoner, samt hans aggressive retorikk mot andre religioner. Dette har ført til at noen tradisjonelle evangelikere nå distanserer seg fra ham, mens andre fortsatt støtter ham av pragmatiske årsaker.

Uansett hvordan dette utvikler seg, er det tydelig at Trumps forhold til den kristne høyresiden ikke lenger er like uproblematisk som det en gang var. Og for en presidentkandidat som har bygget mye av sin politiske makt på støtte fra evangelikere, kan dette vise seg å bli en betydelig utfordring.