Trær gir ikke alle like helsefordeler – ny studie avdekker ulikheter

Trær og helse: Ikke alle opplever de samme fordelene

En ny studie fra Michigan State University viser at de biologiske helsefordelene ved å være i naturen ikke er like for alle befolkningsgrupper. Selv om trær generelt antas å redusere stress og øke levealderen, avdekker forskningen betydelige forskjeller i hvordan ulike grupper påvirkes.

«Den rådende oppfatningen blant byplanleggere og helsepersonell har vært at dersom vi planter trær, vil alle oppleve bedre helse,» sier Amber Pearson, professor ved avdelingen for folkehelse ved Michigan State Universitys College of Human Medicine.

«Vår studie viser imidlertid at trærnes fordeler ikke fordeles likt.»

Studien undersøkte sammenhengen mellom trær og kronisk stress

Forskningen, publisert i Lancet Regional Health–Americas, analyserte data fra 40 307 voksne amerikanere. Dataene ble knyttet til satellittkart over tredekke og målte «allostatisk belastning» – kroppens samlede belastning fra kronisk stress.

Resultatene viste at høyere tredekke generelt er forbundet med lavere allostatisk belastning. Men dette gjaldt ikke for de mest sårbare gruppene.

Velstående og høyt utdannede opplever størst helsegevinst

Studien avdekket at trær hadde en positiv effekt på helsen til personer med høy inntekt, høy utdanning og fast arbeid. For mindre privilegerte grupper var det imidlertid ingen sammenheng mellom tredekke og redusert stressbelastning.

«Overraskende nok fant vi en sammenheng mellom trær og bedre helse for hvite og latinamerikanske grupper med høy inntekt og utdanning, men ingen effekt for ikke-hvite grupper,» sier Pearson.

Blant ikke-hispaniske svarte deltakere bodde 24 % i områder med mye tredekke, likevel viste de ingen reduksjon i allostatisk belastning sammenlignet med hvite og latinamerikanske grupper.

Sosiale ulikheter kan overskygge naturens fordeler

Pearson peker på at andre miljømessige eller sosiale stressfaktorer, som diskriminering, kan overgå de beroligende effektene av naturen.

«For utsatte grupper kan ting som urettferdig behandling, mangel på gode jobbmuligheter eller dårlige nabolagsforhold veie tyngre enn trærnes positive effekter,» forklarer hun.

Urban grøntareal er viktig – men ikke nok alene

Funnene tyder på at bygrøntområder er et viktig verktøy for folkehelsen, men at det må kombineres med tiltak som adresserer de underliggende årsakene til sosial og økonomisk ulikhet for at de mest sårbare gruppene skal kunne nyte godt av dem.

«Vi kan ikke forvente at trær alene skal løse helseulikheter. Det krever en bredere tilnærming,» sier Pearson.

Kilde: Michigan State University