USA bygger 45 milliarder kroner verdt migrantlager: Kan småbyer tåle presset?

Enorme summer til internering av migranter

Under president Donald Trumps andre innsettelsestale i 2025 ble det klart at myndighetene ville skjerpe innvandringspolitikken: «All ulovlig innreise vil stoppes umiddelbart, og vi vil begynne prosessen med å sende millioner av kriminelle innvandrere tilbake til opprinnelseslandene.» Målet var minst 3 000 deportasjoner daglig.

Men det var et problem: ICE (U.S. Immigration and Customs Enforcement) hadde kapasitet til å internere bare rundt 41 000 personer samtidig. For å nå deportasjonsmålet måtte myndighetene bygge nye fasiliteter – raskt.

45 milliarder kroner til nye interneringsleirer

I 2025 vedtok Kongressen «One Big Beautiful Bill Act», som ga ICE 45 milliarder kroner til å bygge nye interneringsleirer. Midlene skulle brukes til å ansette 10 000 nye immigrasjonsoffiserer og skape plass til 100 000 migranter daglig. Ifølge Department of Homeland Security (DHS) ville dette sikre 80 000 nye senger for internering.

Planen er å redusere antall fasiliteter fra over 200 til bare 34 store sentrale leirer med plass til 92 600 personer. Dette inkluderer å kjøpe og ombygge åtte store interneringsleirer og 16 midlertidige prosesseringssteder, hvor migranter kan holdes i noen dager før videre behandling.

Lagerbygg blir til interneringsleirer

DHS har kjøpt opp gamle industri- og lagerbygg over hele USA og omgjort dem til interneringsleirer. Ifølge DHS-dokumenter skal disse leirene ha kjøkken, spisesaler, vaskerier, skyteranger og plass til opptil 10 000 personer. Myndighetene hevder at anleggene vil være klare innen 30. november 2025.

En talskvinne for DHS, Tricia McLaughlin, har imidlertid avvist at disse bygningene er «lagre». «Dette er ikke lagre – det er interneringsfasiliteter,» uttalte hun til The Washington Post tidligere i år. En ICE-talsmann forsikrer at anleggene vil oppfylle «vanlige interneringsstandarder».

Kritikk: Umenneskelige forhold og lokale protester

Tross myndighetenes forsikringer har det vært omfattende rapporter om dårlige forhold i ICE-leirer over hele USA. På bare 50 dager ved Camp East Montana ble det dokumentert alvorlige brudd på menneskerettigheter, inkludert mangel på medisinsk behandling og utilstrekkelige sanitærforhold.

Lokalsamfunnene er bekymret for økonomiske og sosiale konsekvenser. Bygging og drift av slike anlegg krever store ressurser, og mange frykter at de vil bli en permanent byrde for småbyer som plutselig får store, ukjente fasiliteter på sitt område.

«Å lagre mennesker i gamle lagerbygg er både umenneskelig og kostbart. Det er ingen løsning på innvandringsutfordringene, bare en måte å unngå ansvar på.» – Menneskerettighetsaktivist

Hva skjer nå?

Med 45 milliarder kroner og en tidsfrist på få måneder gjenstår det å se om myndighetene klarer å bygge og drive disse anleggene på en forsvarlig måte. Kritikere krever at planene revurderes, mens tilhengere av streng innvandringspolitikk mener dette er nødvendig for å sikre kontroll over landets grenser.

Spørsmålet er imidlertid: Hvem betaler prisen – både økonomisk og menneskelig?