USA har nå gjeld større enn BNP – hva betyr det egentlig?

Et historisk symbolsk skille

USA har nådd en milepæl som markerer et betydelig økonomisk skifte: Den nasjonale gjelden er større enn landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Ifølge tall fra Bureau of Economic Analysis og Treasury Department oversteg den amerikanske gjelden på 31,4 billioner dollar landets årlige BNP på 31,9 billioner dollar i første kvartal 2024.

Dette er ikke første gang USA har passert 100 prosent gjelds-BNP-forhold. Under koronapandemien, da økonomisk aktivitet kollapset, ble dette nivået midlertidig overskredet. Før det hadde ikke forholdet vært så høyt siden slutten av andre verdenskrig.

Hvorfor er dette bekymringsfullt?

Det avgjørende spørsmålet er ikke om gjelden er på 100 prosent av BNP, men hvordan den har vokst og hvordan den utvikler seg videre. Eksperter peker på tre hovedfaktorer som gjør situasjonen alarmerende:

• Hvorfor gjelden har vokst: Mye av den økte gjelden skyldes strukturelle underskudd, ikke bare midlertidige kriser. Den amerikanske regjeringen bruker mer enn den innkrever, og underskuddet forventes å fortsette.
• Fremtidig låneevne: USA er avhengig av at investorer fortsetter å kjøpe amerikansk statsgjeld. Hvis tilliten til den amerikanske økonomien svekkes, kan rentene stige, noe som vil øke kostnadene ved å servicere gjelden.
• Vekstutsikter og rentekostnader: Den amerikanske økonomien vokser saktere enn tidligere, samtidig som rentene er på et høyere nivå. Congressional Budget Office (CBO) anslår at rentekostnadene alene vil overstige 4 prosent av BNP innen 2031, tilsvarende over 1,5 billioner dollar.

En familieøkonomi som eksempel

For å illustrere problemet, kan man sammenligne USA med en familie:

En familie med 100 000 dollar i gjeld og en inntekt på 100 000 dollar i året er ikke nødvendigvis i en krise. Hvis gjelden skyldes en engangsinvestering med lav rente og inntekten vokser, er situasjonen håndterbar. Men hvis gjelden skyldes vedvarende underskudd, høy rente og stagnert inntekt, er det et alvorlig varselsignal.

På samme måte har USA en situasjon der utgiftene (over 23 prosent av BNP) langt overstiger inntektene (17-18 prosent av BNP). CBO anslår at dette gapet vil fortsette å vokse, noe som vil presse gjelden ytterligere opp.

Hva skiller dagens situasjon fra tidligere kriser?

Under andre verdenskrig var gjelds-BNP-forholdet høyt, men situasjonen var midlertidig. Da krigen var over, falt gjelden raskt i forhold til BNP, blant annet på grunn av en befolkningsvekst og økt arbeidsinnsats fra soldater som vendte tilbake til arbeidslivet.

I dag er bildet et annet:

• Demografisk utfordring: Andelen pensjonister øker, samtidig som arbeidsstyrken vokser saktere på grunn av strammere innvandringspolitikk.
• Økte utgifter: Regjeringen planlegger økte militære utgifter, noe som vil presse underskuddet ytterligere opp.
• Mangel på vekstimpulser: Det er ingen tydelige tegn til en ny stor vekstbølge, slik man så etter andre verdenskrig.

Kan teknologi redde situasjonen?

En mulig lysning i mørket er kunstig intelligens (AI). Hvis AI fører til en betydelig økning i produktiviteten, kan det bidra til å øke BNP og dermed redusere gjelds-BNP-forholdet. Men det er også risikoer knyttet til dette scenariet, blant annet hvordan en slik teknologisk revolusjon vil påvirke arbeidsmarkedet og inntektsfordelingen.

Konklusjon: En vedvarende utfordring

USA står overfor en økonomisk utfordring som krever handling på flere fronter: reduserte underskudd, økt vekst og kontroll over rentekostnader. Uten tiltak vil gjelds-BNP-forholdet fortsette å stige, noe som kan svekke landets økonomiske stabilitet på lang sikt.