USA og Iran i dødvann: Ingen krig, men heller ingen fred

USA og Iran befinner seg nå i en farlig mellomtilstand der ingen krig utkjempes, men heller ingen forhandlinger foregår. Amerikanske trusler om blokade og bombing har ikke fått Iran til å gi seg, og situasjonen i Persiabukta forverrer seg.

Ifølge Financial Times uttalte visepresident J.D. Vance sist uke at en eventuell utmelding fra forhandlingene med Iran og en umiddelbar blokade av iranske havner «sannsynligvis ville få iranerne til å gi seg i løpet av få dager». I stedet ble Vance stående uten iranske forhandlingspartnere da de i siste liten onsdag ettermiddag meldte at de ikke ville delta i den andre runden av samtaler i Pakistan.

President Donald Trump, som tidligere hadde truet med å «bombe Iran» så snart våpenhvilen mellom USA og Iran utløp, kunngjorde i stedet at han ville «utsette angrep på Iran inntil deres ledere kommer med et samlet forslag». Samtidig fortsatte USA blokaden av landet. Ifølge Axios er Trump-administrasjonen internt villig til å forlenge våpenhvilen med ytterligere tre til fem dager.

En ustabil situasjon med store økonomiske konsekvenser

USA og Iran er dermed låst i en tilstand av «verken krig eller fred». Som under selve krigen gikk Trump-administrasjonen inn i våpenhvilsforhandlingene med troen på at amerikansk press ville få Iran til å overgi seg raskt og med minimale kostnader. I stedet har administrasjonen igjen erfart at Iran klarer å holde ut lenger enn ventet og samtidig påføre skade.

Selv om antallet drepte er langt lavere enn under full krig, er situasjonen i Persiabukta svært ustabil. Samtidig akkumuleres skadene på verdensøkonomien. Onsdag morgen angrep iranske styrker og stoppet to containerskip i Hormuzstredet – den eneste innseilingen til Persiabukta – og forårsaket «alvorlig skade» på ett av dem, ifølge U.K. Maritime Trade Organization.

Irans svar på blokaden: «Vi har nye kort på hånden»

I sin kunngjøring om forlengelse av våpenhvilen hevdet Trump at Iran ikke møtte opp til samtaler fordi regjeringen var «alvorlig splittet». Imidlertid har ulike fraksjoner i den iranske regjeringen vært tydelige på at de ikke ønsker å forhandle så lenge blokaden består. Parlamentspresident Mohammad Bagher Ghalibaf, som Trump-administrasjonen tidligere hadde identifisert som en moderat leder, uttalte tirsdag kveld at blokaden bryter våpenhvilen og at Iran er «forberedt på å vise fram nye kort på slagmarken».

I de siste dagene av våpenhvilen forsøkte Trump å presse Iran ved å påstå at landet allerede hadde gått med på å oppgi «alt», inkludert uranberiking og intervensjoner i andre land, uten motytelse. Han hadde tidligere presset gjennom lignende krav. Pakistanske meglere hadde innledningsvis insistert – og Trump var privat enig – på at våpenhvilen mellom USA og Iran også skulle omfatte en våpenhvile mellom Libanon og Israel. Deretter hevdet Trump og Vance at Libanon ikke var en del av avtalen, og at Israel måtte fortsette kampene der. Til tross for at iranske ledere hadde gjort det klart at fortsatt krigføring var en dealbreaker, møtte Ghalibaf likevel opp til samtaler i Pakistan. Noen dager senere erklærte Trump en våpenhvile i Libanon.

«Løgnene og triksene stopper ikke her,» sa Ghalibaf offentlig om Trumps uttalelser, men han etterlot samtidig muligheten for videre dialog.