USA skaper 65 000 nye jobber i april – til tross for uro i Midtøsten

Konflikt i Iran påvirker oljepriser, men ikke jobbmarkedet

Den pågående krigen i Iran har ført til den største forstyrrelsen av global oljetilførsel noensinne. Dette har resultert i at gjennomsnittsprisen på bensin i USA har steget til over 4,50 dollar per gallon denne uken. Likevel har konflikten så langt ikke fått store konsekvenser for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Når Arbeidsdepartementet offentliggjør sin rapport om sysselsetting og arbeidsledighet for april på fredag, ventes det at amerikanske bedrifter, ideelle organisasjoner og offentlige myndigheter til sammen har skapt 65 000 nye jobber i fjor måned. Dette er en nedgang fra de overraskende sterke 178 000 nye jobbene i mars.

Færre konkurrenter på arbeidsmarkedet

Normalt sett ville 65 000 nye jobber per måned vært et beskjedent tall. Men disse er ikke normale tider. Babyboomer-generasjonens pensjoneringer og president Donald Trumps innstramminger på innvandringspolitikken har ført til at færre konkurrerer om jobbene. Dette betyr at økonomien ikke lenger trenger å skape like mange jobber som tidligere for å holde arbeidsledigheten stabil.

Matthew Martin fra Oxford Economics forklarer at den såkalte break-even-punktet – antall nye jobber som kreves hver måned for å hindre at arbeidsledigheten stiger – nå er nær null. Ifølge FactSet ventes arbeidsledigheten å holde seg på et lavt nivå på 4,3 % i april.

Strait of Hormuz stengt – men ingen umiddelbar effekt på jobbene

Etter at USA og Israel gjennomførte angrep 28. februar, stengte Iran Hormuzstredet, som er ruten for om lag en femtedel av verdens olje- og gassforsyning. Dette har ført til en betydelig økning i energiprisene og fått mange økonomer til å justere ned sine vekstprognoser for både global og amerikansk økonomi.

Likevel har ikke dette slått ut i det amerikanske arbeidsmarkedet enda. Lønnssystemet ADP rapporterte onsdag at private arbeidsgivere skapte 109 000 nye jobber i april. Selv om ADP-tallene ikke alltid samsvarer med Arbeidsdepartementets offisielle rapport, var tempoet i ansettelser det høyeste siden januar 2025. I tillegg rapporterte Arbeidsdepartementet tirsdag at et mål for brutto ansettelser – før fratredelser og oppsigelser – var sterkere i mars enn på over to år.

Økonomien får drahjelp av skattepenger

Økonomien får for tiden et løft fra store skattepenger som kommer tilbake til forbrukerne i form av refusjoner. Dette skyldes Trumps skattereform fra i fjor, og pengene gjør at forbrukerne kan bruke mer fritt. Dette gir bedriftene insentiv til å ansette flere arbeidere for å møte økt etterspørsel.

Arbeidsmarkedet viser tegn til bedring etter en dyster 2025. I fjor skapte arbeidsgivere i gjennomsnitt bare 9 700 nye jobber per måned – det laveste utenom resesjonsår siden 2002. Høye renter og usikkerhet rundt Trumps økonomiske politikk har holdt tilbake ansettelser. I år har det vært en ujevn utvikling: to sterke måneder med jobvekst (160 000 nye jobber i januar og 178 000 i mars) og én svak måned (arbeidsgivere kuttet 133 000 jobber i februar).

Helsevesenet dominerer jobbveksten

Når det gjelder amerikansk sysselsetting, har ett område stått for størstedelen av veksten: helsesektoren. Siden i fjor har helsebedrifter, som betjener en aldrende amerikansk befolkning, lagt til 360 000 nye jobber. Andre arbeidsgivere har til sammen sagt opp 120 000 jobber i løpet av de 12 månedene fram til mars.

«Vi ser fremdeles tegn på bedring, men det er en svak og ujevn vekst. Usikkerheten rundt økonomisk politikk og geopolitiske spenninger veier tungt.»