USA’s angrep på Iran har ikke svekket landets atomprogram, viser hemmelige vurderinger

Krigføring har ikke nådd sitt mål

USA har vært i krig med Iran i over ni uker og brukt minst 25 milliarder dollar, men amerikanske hemmelige vurderinger viser at landets atomprogram er nesten like intakt som før. Konflikten har imidlertid skadet viktige allianser, svekket global handel og skapt en energikrise på grunn av blokaden av Hormuzstredet. Tusenvis av mennesker har mistet livet i krigen.

Ifølge tre kilder som har snakket med Reuters, var Irans atomprogram i juni i fjor vurdert til å kunne produsere en atombombe innen tre til seks måneder. Etter amerikanske angrep på tre atomanlegg – Fordo, Natanz og Isfahan – ble denne tidsrammen skjøvet tilbake til ni til tolv måneder. Men selv denne forsinkelsen er nå borte, ifølge de hemmelige vurderingene.

Angrepene har ikke rammet kjernefysisk kapasitet

Siden 28. februar har USA og Israel hovedsakelig angrepet konvensjonelle militære mål i Iran. Den manglende effekten på atomprogrammet tyder på at denne strategien ikke har nådd målet. For å stoppe Irans atomambisjoner, måtte man ifølge Reuters ha ødelagt eller fjernet landets gjenværende lager av høyanriket uran (HEU).

Irans uranlager vokser til tross for sanksjoner

I 2018, tre år etter at Barack Obama inngikk Iran-avtalen for å begrense landets uranlager, hadde Iran ikke nok uran til en atombombe. Etter at Donald Trump trakk USA ut av avtalen og innførte harde sanksjoner, endret situasjonen seg dramatisk. Innen 2025 hadde Iran bygget opp et lager på 11 tonn anriket uran, ifølge Den internasjonale atomenergibyråets (IAEA) vurderinger fra samme år. Dette lageret er nok til å produsere opptil ti atombomber hvis uranet blir fullt anriket.

Trump har tidligere hevdet at målet med krigen var å eliminere Irans atomkapasitet fullstendig. Likevel har administrasjonen vært inkonsekvent i sin rapportering om krigens fremgang. Rett etter angrepet i juni i fjor påsto Trump og hans team at Irans atomproduksjon var satt tilbake med flere år. Men i mars trakk tidligere direktør for Nasjonalt motterrorismesenter, Joe Kent, seg i protest. I sin avskjedsbrev skrev han at han ikke kunne støtte krigen fordi Iran «ikke utgjorde noen umiddelbar trussel mot vårt land».

«USA har brukt milliarder på å angripe Iran, men landets atomprogram er like sterkt som før. Dette viser at militær makt alene ikke løser kjernefysiske trusler.»

Hva skjer nå?

Den manglende effekten av krigen reiser spørsmål om USAs strategi mot Iran. Med et voksende uranlager og lite fremgang i å svekke atomprogrammet, ser det ut til at konflikten har kommet til en fastlåst situasjon. Samtidig fortsetter krigen å påvirke regional stabilitet, global økonomi og energiforsyninger.