WrestleMania 42: En skuffende forestilling med for mye reklame og for lite wrestling

En tapt æra for WrestleMania

Det var en tid da WrestleMania føltes magisk. Et arrangement som samlet et års drama, rivaliseringer og historiefortelling til én episk kveld med de aller beste innen profesjonell wrestling. Min første WrestleMania var XIII, ikke på grunn av hovedkampen mellom The Undertaker og Sycho Sid, men på grunn av undercardet: Bret Hart mot Stone Cold Steve Austin. Kampen endte med en blodig Austin liggende bevisstløs midt i ringen – en av de største WrestleMania-kampene gjennom tidene.

Da WrestleMania 42 gikk av stabelen over to kvelder, ble minnet om tidligere mesterskap blandet med desperasjon. Hvor har den tidligere storheten blitt av? "Showcase of the Immortals" og "Grandaddy of Them All" fremstår nå som en skygge av seg selv, sammenlignet med selv middelmådige arrangementer fra forrige århundre.

For mye reklame, for lite wrestling

La oss være klare fra starten: Dette handler ikke om utøverne. De gjorde det beste de kunne i en håpløs situasjon. Over to kvelder og seks timer med "wrestling" var det kun to kamper som varte lenger enn 20 minutter. Hele seks av 13 kamper ble avgjort på under ti minutter. Det er ikke nok tid til å fortelle en historie i ringen. Det er ikke nok til å skape spenning og variasjon. Ingen kan avslutte en årslang rivalisering på syv minutter i ringen.

Men hey – i det minste fikk vi reklame! Veldig mye reklame. Hvis du liker trailere og merkevareintegrering, hadde WWE dekket deg fullstendig. Fra hyllesten til Hulk Hogan-dokumentaren på Netflix, til Street Fighter-filmen, Mortal Kombat 2 og alt annet – dette var Super Bowl for merkevareallianser. Alt er fabrikkert, ingenting har en gang et snev av realisme. Når noen kommer med et bord, er det fordi Slim Jim er offisiell bord-sponsor for WrestleMania, og en TKO-ansatt har lovet dem X antall visninger i løpet av helgen.

En kveld med få høydepunkter

Før jeg blir for deprimert over hva WrestleMania en gang var, la oss gå gjennom årets skuffelse.

Kveld én: USOs og LA Knight slår The Vision og IShowSpeed

Dette minnetes kun fordi IShowSpeed viste seg overraskende dyktig i ringen. Det var imidlertid ingen av de andre kampene som skilte seg ut. De fleste var kortvarige og manglet substans.

Kveld to: Roman Reigns beholder tittelen mot CM Punk

Hovedkampen mellom Roman Reigns og CM Punk om VM-tittelen var den eneste som varte over 20 minutter. Likevel var det ingen overraskelse da Reigns gikk seirende ut. Kampen hadde ingen av de dramatiske høydepunktene som tidligere WrestleMania-arrangementer har vært kjent for.

Konklusjon: En æra som burde avsluttes

WrestleMania 42 var en påminnelse om hvor langt dette en gang så storslåtte arrangementet har falt. Med for mye reklame, for lite wrestling og minimal troverdighet, fremstod det mer som en markedsføringsfest enn en feiring av sporten. Kanskje det er på tide å innse at WrestleMania, i sin idealiserte form, trenger å legges på hylla.