AI-bransjen møter folkelig motstand: Frykt og vold som reaksjon på teknologiens utvikling

Voldelige angrep og frykt for AI

Den 10. april ble OpenAI-sjef Sam Altman utsatt for et attentatforsøk da en 20 år gammel mann, Daniel Moreno-Gama, kastet en Molotov-cocktail mot hans hjem. Gjerningspersonen ble pågrepet samme dag og hadde tidligere publisert et manifest der han advarte mot AI som en eksistensiell trussel. I manifestet foreslo han å drepe ledere for AI-selskaper og kalte seg selv for «butlerian jihadist» på Instagram – en referanse til Frank Herbert-romanen Dune.

Tre dager tidligere, i Indianapolis, ble lokalpolitikeren Ron Gibson utsatt for skyteepisoder da en ukjent gjerningsperson avfyrte 13 skudd inn i huset hans mens hans 8 år gamle sønn var hjemme. Ingen ble skadet, men en lapp med teksten «Ingen datasentre» ble funnet på dørtærskelen. Gibson hadde tidligere støttet et planlagt datasenterprosjekt i sitt distrikt. Ingen er så langt pågrepet i saken.

Begge hendelsene illustrerer en økende, men uakseptabel, folkelig motstand mot AI. Likevel har reaksjonene på sosiale medier ofte vært preget av en slags triumfalisme. Denne stemningen ble ytterligere forsterket da Stanford University den 13. april publiserte sin årlige Artificial Intelligence Index, som gir et oversiktsbilde over bransjens utvikling.

Eksperter og allmennhet er uenige om AI

Rapporten avdekker en stor kløft mellom hva AI-eksperter tror om teknologiens fremtid og hvordan allmennheten oppfatter den. Mens 73 prosent av ekspertene er positive til AI’s langsiktige innvirkning på arbeidsmarkedet, og 69 prosent er positive til dens effekt på økonomien, er tilsvarende tall blant allmennheten kun 23 prosent og 21 prosent. Nesten to tredjedeler av amerikanerne tror dessuten at AI vil føre til færre jobber de neste 20 årene.

En undersøkelse fra Gallup, publisert i mars 2026, viser også en markant økning i negative holdninger til AI blant generasjon Z. Andelen som føler seg begeistret over AI har sunket fra 36 prosent til 22 prosent, mens andelen som føler sinne har økt fra 22 prosent til 31 prosent.

Disse tallene og hendelsene peker i samme retning: en raskt voksende folkelig motstand mot AI. Tekstforfatter Jasmine Sun beskriver dette som «en verdensanskuelse der AI ikke bare sees som en vanlig teknologi, men som et elitistisk politisk prosjekt som må motsettes – noe som skapes av ute av kontakt milliardærer og påtvunget en uvillig befolkning».

AI-bransjens toneangivende ledere har bidratt til motstanden

Vold er aldri en akseptabel løsning, og heller ikke et effektivt politisk virkemiddel. Likevel kan man ikke overse hvordan AI-bransjens kommunikasjon har bidratt til denne utviklingen.

I årevis har ledere som Sam Altman (OpenAI) og Dario Amodei (Anthropic) vekslet mellom to ytterligheter i sin kommunikasjon. I den ene enden av skalaen snakker de om at AI kan utrydde menneskeheten med biologiske supervåpen. I den andre enden advarer de om at AI enten vil ta jobbene våre fullstendig, eller tvinge oss inn i en økonomi der eneste alternativet er gig-økonomien. Disse budskapene kan fungere for å skape oppmerksomhet på tech-konferanser eller under investorrunder, men de ignorerer fullstendig hverdagslige bekymringer blant vanlige amerikanere.

Ekspertene snakker om revolusjonerende muligheter, mens folk flest opplever usikkerhet og frykt for det ukjente. Denne avstanden mellom ekspertenes optimisme og allmennhetens skepsis har skapt grobunn for motstand og til og med voldelige handlinger.

«AI-bransjen har de siste årene kommunisert på en måte som har forsterket frykt og motstand. Når ledere snakker om menneskehetens undergang eller fullstendig jobbtap, skaper det ikke tillit – det skaper panikk.»

Hva kan AI-bransjen gjøre?

For å snu denne utviklingen må bransjen endre sin kommunikasjonsstrategi. I stedet for å fokusere på dystopiske scenarioer eller tekniske detaljer som få forstår, bør ledere og eksperter legge vekt på konkrete fordeler AI kan bringe til samfunnet.

• Økt transparens: Forklar hvordan AI-systemer fungerer og hvilke tiltak som er på plass for å sikre trygg og ansvarlig bruk.
• Samfunnsnyttige prosjekter: Vis hvordan AI kan løse reelle samfunnsutfordringer, som innen helse, miljø eller utdanning.
• Inkluderende dialog: Involver vanlige borgere i diskusjoner om AI-utvikling for å sikre at teknologien møter folks reelle behov.
• Ansvarlig innovasjon: Unngå overdrevne løfter og vær ærlig om begrensninger og risikoer.

AI har potensiale til å revolusjonere samfunnet, men bare hvis utviklingen skjer på en måte som bygger tillit og aksept blant befolkningen. Bransjen må slutte å snakke til folk og begynne å snakke med dem.