Den Grønne New Deal har endret seg: Nå handler det om økonomisk trygghet

Fra slagord til politisk kraft

For åtte år siden ble tre små ord en drivkraft for miljøbevegelsen: Den Grønne New Deal. Opprinnelig et slagord og en politisk visjon, beskrev begrepet en omfattende plan for å skape arbeidsplasser, fremme sosial rettferdighet og bekjempe klimaendringer gjennom store offentlige investeringer, inspirert av Franklin D. Roosevelts New Deal på 1930-tallet.

Fra protestplakater og hodeplagg spredte ideen seg til politiske maktsentre, der den formet både lokal og nasjonal politikk. Progressive krefter presset til og med den senere presidenten Joe Biden til å integrere klimatiltak i sin valgkamp i 2020. Kongressen reduserte imidlertid ambisjonene til Inflation Reduction Act – en pakke med grønne skattefradrag og incentiver som ble USAs første omfattende klimapolitikk. Men under president Donald Trump ble loven reversert i fjor, og de fleste av demokratenes klimafremskritt forsvant.

Ny strategi: Klimatiltak med umiddelbar økonomisk effekt

Etter tilbakeslagene har progressive grupper landet på en ny tilnærming: å knytte klimapolitikken direkte til økonomisk trygghet for vanlige folk. En ny rapport fra Climate and Community Institute, en venstreorientert tankesmie, foreslår konkrete tiltak som:

• Tak på boligforsikringspremier for å redusere økonomisk byrde ved ekstremvær.
• Forbud mot strømstans for å sikre at husholdninger ikke mister tilgang til nødvendige tjenester.
• Gratis kollektivtransport for å redusere transportkostnader og utslipp.
• Midlertidig stopp for datasenterutbygging for å begrense energiforbruk og regulere teknologisektorens klimafotavtrykk.

Denne tilnærmingen kalles «grønn økonomisk populisme» – en strategi som kombinerer klimatiltak med umiddelbar økonomisk lettelse for arbeiderklassen. Tankesmiens forskere mener de har lært av tidligere feil: Den opprinnelige Grønne New Deal manglet politisk vilje, mens Inflation Reduction Act ikke leverte konkrete gevinster raskt nok til vanlige velgere.

«Vi er fortsatt inspirert av Grønne New Deal og det momentumet det skapte, men vi erkjenner at vi befinner oss i en helt annen politisk, sosial og økonomisk situasjon nå enn for åtte år siden.»

Klimakrisen driver opp leveomkostninger

Amerikanske velgere har gjentatte ganger pekt på økonomiske bekymringer som sin største utfordring, med stigende utgifter til mat, bolig og helsetjenester. Mange av disse kostnadene er direkte knyttet til klimaendringer. Ekstremvær, som hetebølger og oversvømmelser, påvirker avlinger, øker energikostnader og driver opp forsikringspremier. En analyse fra Brookings Institution fra i fjor anslår at konsekvensene av et varmere klima – inkludert helsekostnader knyttet til skogbrannrøyk og flom – koster gjennomsnittshusholdningen mellom 219 og 571 dollar årlig.

Med økende drivstoffpriser som følge av geopolitiske spenninger, blir USAs avhengighet av olje tydeligere enn noensinne. Dette skaper en unik mulighet til å fremme en ny klimapolitikk som adresserer både økonomisk sårbarhet og miljøutfordringer, mener Daniel Aldana Cohen, sosiolog ved University of Pennsylvania.