En amerikansk domstol har nylig avgjort at advokat Tricia S. Lindsay må betale en bot på 2 500 dollar for å ha fremlagt oppdiktede rettsreferanser i to rettsdokumenter. Avgjørelsen kom i saken Jimenez-Fogarty v. Fogarty, som ble behandlet av magistrat Gabriel W. Gorenstein i det amerikanske distriktsdomstolen for sørlig distrikt i New York (S.D.N.Y.).
Lindsay, som tidligere stilte som kandidat til delstatssenatet i New York i 2024, representerte klienten Sai Malena Jimenez-Fogarty. I forbindelse med to begjæringer om avvisning av saken, leverte hun to rettsdokumenter som inneholdt en rekke rettsreferanser til ikke-eksisterende saker. Domstolen reagerte umiddelbart og beordret Lindsay til å redegjøre for hvorfor hun ikke burde ilegges straff for de villedende dokumentene.
Etter å ha vurdert Lindsays respons på pålegget, konkluderte domstolen med at hun burde straffes økonomisk. Avgjørelsen fastslår at de to dokumentene, som begge var underskrevet av Lindsay, inneholdt flere fabrikkerte rettsreferanser. Domstolen presiserte at det ikke dreier seg om typografiske feil eller feilaktige henvisninger til eksisterende saker, men om fullstendig oppdiktede referanser som hverken eksisterer eller har relevans for de påstandene de ble brukt til å underbygge.
Hva utgjør fabrikkerte rettsreferanser?
Domstolen definerte fabrikkerte rettsreferanser som:
- Referanser til saker som ikke eksisterer i det hele tatt;
- Referanser til saker som ikke befinner seg på den angitte siden eller i det angitte bindet av rettsreferanseverket;
- Referanser som ikke har noen som helst tilknytning til de påstandene de ble brukt til å underbygge.
Domstolen presiserte at slike handlinger ikke bare er grovt villedende, men også en alvorlig krenkelse av juridisk integritet og etiske standarder.
Lindsays forsvar og domstolens kritikk
Lindsay ble bedt om å redegjøre for hvordan de to dokumentene ble utarbeidet, inkludert en detaljert beskrivelse av prosessen bak utformingen av rettsdokumentene. I de fleste lignende tilfeller erkjenner advokater at de har benyttet seg av kunstig intelligens (AI) for å utarbeide dokumenter, noe som ofte fører til feilaktige referanser. Lindsay derimot, leverte en generell og overfladisk redegjørelse uten konkrete svar på hvordan de oppdiktede referansene havnet i dokumentene.
Hennes respons inneholdt ingen forklaring på kilden til de fabrikkerte referansene. I stedet skrev hun at hun «følger en strukturert og grundig prosess for å sikre nøyaktighet, grundighet og overholdelse av gjeldende juridiske og etiske standarder». Videre nevnte hun sin «typiske» prosess for utarbeidelse av rettsdokumenter, uten å bekrefte at denne prosessen faktisk ble fulgt i dette tilfellet. Domstolen påpekte at dette var en bevisst forsømmelse av å gi en ærlig og detaljert forklaring.
«Lindsays respons mangler substans og gir ingen innsikt i hvordan de oppdiktede referansene oppstod. Hennes manglende evne til å redegjøre for prosessen bak dokumentene er i seg selv en alvorlig mangel på profesjonalitet,» heter det i domstolens avgjørelse.
Domstolen konkluderte med at Lindsays handlinger var en bevisst forsømmelse av juridiske og etiske plikter, og at boten på 2 500 dollar var en passende reaksjon på hennes manglende evne til å overholde gjeldende standarder.