Duck Side of the Moon: En koselig romeventyr med små svakheter

En flyktning i verdensrommet

Du styrer som Doug, en ensom and som har kræsjlandet i et merkelig asteroidebelte befolket av overlykkelige steinfolk. Din første instinkt er å komme deg vekk – raskt. Men jo mer tid du tilbringer der, desto mer tiltalende blir stedet. Det er nettopp denne sjarmens kjerne i Duck Side of the Moon, debutspillet fra Starbrew Games.

Et koselig eventyr med variasjon

Spillet er en kort, lett og familievennlig hyllest til gamle eventyrspill. Du hopper mellom asteroider, hjelper eksentriske lokalbefolkninger og fyller tiden med en jevn strøm av minispill. Selv om utfordringen er lav, kompenserer spillet med nok sjarm og variasjon til at turen blir verdt det – til tross for noen skarpe kanter som hindrer det i å nå full høyde.

Samle Bolts og utforsk

Mye av spillets gameplay handler om å samle Bolts, en valuta du bruker til å reparere romskipet og låse opp oppgraderinger. Disse inkluderer et lagerrom for å utvide det trangbodde inventaret, et skap for å endre Dougs utseende og en basketballkurv for å slappe av. Men det er ikke bare Bolts du finner i asteroidebeltet. Du kan også utvinne fargerike ressurser som gull, rubiner og ferritt, som brukes til å lage gjenstander og oppgraderinger for Doug underveis i utforskningen.

Disse oppgraderingene lar deg plukke opp gjenstander på lengre avstand, bevege deg raskt og utvinne tøffere materialer. Likevel tok det ikke lang tid før jeg hadde nok Bolts til å låse opp alle skipets oppgraderinger – og det er en del av problemet. Mange av oppgraderingene er kosmetiske, og bare noen få påvirker gameplay eller progresjon. Jeg følte sjelden behov for å engasjere meg i systemet; de fleste oppgraderingene ble ubrukt, og store deler av håndverkssystemet ignorerte jeg fullstendig.

Bevegelsessystemet er en styrke

Selv om progresjonssystemet føles som en ettertanke, er bevegelsessystemet en av spillets store høydepunkter. Doug kan bytte mellom å fly og gå med et tastetrykk, noe som gir stor fleksibilitet. Å fly gjør det raskt og enkelt å ta seg gjennom asteroidebeltet, mens å gå holder deg nede på bakken når presisjon er nødvendig. Lav tyngdekraft kan være frustrerende, spesielt når du prøver å samhandle med NPCer eller gjenstander og bare driver forbi dem. Å kunne bytte bevegelsesmodus med et tastetrykk er derfor en smart og velkommen funksjon.

Denne fleksibiliteten lønner seg under utforskningen. Med så mange skatter og hemmeligheter gjemt mellom de flytende steinene, gjør muligheten til å bevege seg fritt at du kan undersøke hvert hjørne uten frustrasjon. Fra sløyfer og froskedrakter til musikkspor du kan spille av på skipet, er det en jevn strøm av bytte som gjør at det lønner seg å undersøke hvert eneste skjulested.

Konklusjon: En koselig opplevelse med rom for forbedring

Duck Side of the Moon er en hyggelig og lett tilgjengelig opplevelse som appellerer til fans av koselige eventyrspill. Selv om det ikke når helt opp til de største titlene i sjangeren, har det nok sjarm og variasjon til å underholde i timevis. Likevel føles noen av systemene som halvhjertede tillegg, og spillets potensial blir ikke fullt utnyttet. For de som setter pris på avslappende eventyr med en god dose nostalgi, er dette likevel et spill verdt å prøve.