Elite-panikk og regulering av «feilinformasjon»: Hva skjedde i 2024?

Global frykt for desinformasjon

En ny bok undersøker hvordan ledere verden over reagerer med panikk når de oppfatter at «feilinformasjon» og «desinformasjon» truer samfunnet. I 2024 nådde denne frykten sitt høydepunkt, samtidig som om lag 2 milliarder velgere – halvparten av verdens voksne befolkning – gikk til stemmeurnene. Valgene omfattet land som USA, EU, Frankrike, Storbritannia, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Taiwan, Mexico og India.

Til tross for rekordhøy valgdeltakelse var stemningen blant politikere, kommentatorer og medier preget av frykt snarere enn optimisme. The New York Times varslet i januar 2024 om at «falske fortellinger og konspirasjonsteorier har utviklet seg til en global trussel», og at «kunstig intelligens har forsterket desinformasjonskampanjer og forvrengt folks oppfatning av virkeligheten».

«Perfekt storm» truer demokratiet

Eksperter advarte om at kombinasjonen av påvirkningskampanjer på nett og AI hadde skapt en «perfekt storm» som truet frie og rettferdige valg. European Digital Media Observatory (EDMO), finansiert av EU, påpekte at desinformasjonskampanjer hadde blitt «et gjennomgående fenomen», med flere velgere eksponert enn noensinne før.

En anonym EU-tjenestemann beskrev trusselen som «tsunaminnivåer av desinformasjon»: «Det er som om vi har blitt smittet av denne utenlandske innblandingen. Det er en stille morder.»

Věra Jourová, visepresident i Europakommisjonen med ansvar for verdier og transparens, sammenlignet AI-genererte dypefakes av politikere med «et atomvåpen … som kan endre velgernes preferanser».

EU reagerer med «demokrati-skold»

For å motvirke trusselen sendte Europakommisjonen varselbrev til sosiale medieplattformer og opprettet kriseenheter. Målet var å håndtere forsøk på å undergrave tilliten til valgresultater i ukene etter avstemningen. Under Copenhagen Democracy Summit i mai 2024, kun en måned før EU-valget, lovet Ursula von der Leyen – da kandidat til gjenvalg som kommisjonspresident – å prioritere en ny «europeisk demokrati-skold».

Denne skjoldet skulle blant annet fokusere på å oppdage «ondsinnet informasjon eller propaganda» og sørge for at slikt innhold ble «raskt fjernet og blokkert» av plattformene. Dette ville bygge videre på – og trolig utvide – nye krav fra Digital Services Act.

Skjoldet ville i praksis normalisere de akuttiltak EU allerede hadde iverksatt for å forby og blokkere russiske statskontrollerte medier etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Russisk statsmedia utestengt

Allerede få dager etter invasjonen i Ukraina besluttet EU å suspendere kringkastingsaktivitetene til Russia Today (RT) og Sputnik, med begrunnelsen at Russland drev en «systematisk internasjonal kampanje for mediemanipulasjon og faktaforvrengning» som truet det demokratiske systemet i EU-landene.

Den 4. mars 2022 presiserte Europakommisjonen at sosiale medieplattformer «må hindre brukere i å kringkaste … noe innhold fra RT og Sputnik» – en formulering som også omfattet innhold delt av brukere.

Hva betyr dette for demokratiet?

Kritikere frykter at slike tiltak kan føre til overregulering og sensur, mens tilhengerne argumenterer for at det er nødvendig for å beskytte demokratiske prosesser. Debatten om balansen mellom ytringsfrihet og beskyttelse mot skadelig informasjon fortsetter å være høyaktuell.