Florida lanserer ny historielære – mer balansert og positiv til amerikansk arv

Florida har nylig lansert sin egen versjon av AP United States History, og den skiller seg ut som et mer balansert og positivt alternativ til det tidligere kurset. I stedet for å bli beskrevet som «anti-woke» eller «mer konservativ» – en karakterisering som ofte er forenklet – fremstår den nye læreplanen som mer nøytral og vektlagt mot vestlige og opplysningstidsidealene.

Den anbefalte læreboken for kurset er Land of Hope: An Invitation to the American Story, skrevet av historikeren Wilfred M. McClay fra Hillsdale College. Boken, som ikke har blitt lest av artikkelforfatteren, anses likevel som et nyttig korrektiv til tidligere lærebøker, blant annet Howard Zinns kontroversielle A People’s History of the United States, som ofte brukes i AP-kurs i amerikansk historie.

McClay understreker viktigheten av å forstå fortiden på dens egne premisser, uten å dømme tidligere generasjoner med dagens standarder. «En av de største syndene i vår tid – ikke bare vår, men enhver tid – er tendensen til å nedvurdere fortiden. Dette blir lettere når man ikke tar seg tid til å forstå konteksten eller utfordringene folk stod overfor på sin tid,» skriver han.

McClay tar også opp svakheter ved tradisjonelle lærebøker, som ofte fremstiller industrialiseringen etter borgerkrigen som en periode dominert av «røverbaroner», arbeidskonflikter og økonomisk ulikhet. Deretter presenteres progressive reformatorer som redningsmenn som innførte statlig kontroll over økonomien. Men McClay går ikke så langt som å rose elitenes ekspertise fullstendig.

«Mange av dagens lærebøker er overlesset med detaljer og preget av partiskhet. De etterlater elever forvirret, dårlig informert og uforberedt på å delta som aktive borgere i et fritt samfunn,» uttalte McClay til Encounter Books.

Han påpeker videre at USA har hatt og fortsatt har alvorlige problemer, som rasemessig ulikhet og utenrikspolitiske feilgrep. «Vi er langt fra perfekte, og det har vært viktig for amerikanere å konfrontere disse problemene heller enn å late som de ikke eksisterer.»

Men han advarer mot en ensidig kritikk som mister perspektivet og blir korrosiv: «Problemet oppstår når selvkritikken mister all forstand av balanse og blir ukritisk og ødeleggende, der landets svakheter blir sett på som det eneste som definerer oss.»