Hun overlevde to skuddskader – forskning forklarer hvorfor smerten varer fortsatt

I 2019 var Mia Tretta en 14 år gammel førsteklassing ved Saugus High School i Santa Clarita, California, da hun ble truffet av et skudd i magen. Angrepet, utført av en medelev, resulterte i to døde elever – inkludert hennes beste venninne – og to sårede. Etter videregående begynte hun på Brown University, der hun opplevde en ny skremmende hendelse i desember 2025.

Mens hun satt og leste til eksamen i sitt studenthybel, ble campusen rammet av en ny skytehendelse. Da meldinger om en aktiv skytter strømmet inn, kjente Tretta plutselig den gamle smerten fra skuddskaden blusse opp igjen. Hun kalte fenomenet for «fantomskuddsyndrom» – en tilstand der kroppen reagerer som om skaden fortsatt er der, til tross for at den fysiske skaden er leget.

«Det høres sprøtt ut, men første gang var jeg den heldige, for selv om jeg ble skutt, overlevde jeg,» sier Tretta, som i dag er aktivist mot våpenvold og studerer samfunnsfag og pedagogikk. «Andre gang var jeg heldig fordi jeg var bare noen kvartaler unna.»

Tretta tilhører en liten, men voksende gruppe unge mennesker som har opplevd mer enn én skytehendelse. Samtidig belyser hennes historie funnene fra en ny studie som knytter eksponering for skytevåpen til kroniske smerter. Studien, publisert i BMC Public Health i januar, viser at både direkte og indirekte eksponering for skytevåpen øker risikoen for langvarige smerter blant amerikanske voksne.

Forskningen avdekker sammenhengen mellom våpenvold og kronisk smerte

Forskerne ved Rutgers University undersøkte seks typer eksponering for skytevåpen: å bli skutt, bli truet med våpen, høre skudd, se en skytehendelse, kjenne noen som er blitt skutt, eller kjenne noen som har tatt sitt eget liv med våpen. Basert på en nasjonal undersøkelse blant 8 009 personer fant de at 23,9 prosent opplevde smerter hver dag eller nesten hver dag, mens 18,8 prosent rapporterte om betydelige smerter.

«Enten du har mistet noen til våpenvold eller selv har blitt skutt, er din mentale og fysiske helse uløselig knyttet sammen,» sier Daniel Semenza, hovedforfatter av studien og forskningsleder ved New Jersey Gun Violence Research Center. «Kroppen din vil, gjennom posttraumatisk stress, oppleve at det skjer igjen og igjen.»

Kroppen husker traumet – lenge etter at sårene har grodd

Tretta har gjennomgått flere operasjoner for å fjerne kulen, og senere fått nerveblokkade for å lindre smertene. Likevel sitter fremmedlegemer fra skuddet fortsatt i kroppen hennes. I tillegg har hun blitt diagnostisert med psoriasisartritt – en kronisk sykdom som forårsaker hevelse, smerter og stivhet i leddene.

«Jeg har slitt med kroniske smerter, immunsvikt og fysiske endringer siden skytehendelsen. Hver gang jeg får feber, er det noe helt annet enn det andre opplever – eller det jeg opplevde før skytehendelsen. Jeg skjelver ukontrollert, og det gjør vondt å bli berørt på armen.»

Studien fra Rutgers University understreker at konsekvensene av våpenvold ikke bare er psykiske, men også fysiske. For ofre som Tretta blir smerten en konstant påminnelse om traumet, og kroppen reagerer på stress som om skaden fortsatt er frisk.

Trettas erfaringer og forskningen viser at håndteringen av våpenvold må ta høyde for både de umiddelbare og langvarige effektene – ikke bare for de direkte ofrene, men også for samfunnet som helhet.