Stredet av Hormuz stengt: En krise ingen planla for

En fullstendig stenging av Hormuzstredet var lenge ansett som en umulig og uforutsigbar hendelse. Dette var konklusjonen fra tidligere analyser og samtaler med energieksperter. Men i dag er dette ingen hypotese lenger – det er en realitet som ingen hadde en fullstendig plan for.

Hvorfor dette er viktig: Den tradisjonelle oppfatningen om at en slik stenging aldri ville skje, understreker hvor eksepsjonell dagens situasjon er. Det finnes ingen klar beredskapsplan for hva som kan komme etterpå.

Hvordan dette oppstod: I minst to store øvelser som undersøkte potensielle oljedisrupsjoner – én i 2007 og en annen i 2022 – vurderte eksperter en full stenging av stredet. Likevel ble dette aldri inkludert i planleggingen.

«Forslaget ble latterliggjort,» sa Sam Ori, som deltok på øvelsen i 2007 gjennom organisasjonen Securing America’s Energy Future. «Det ble ansett som ikke troverdig og som alarmisme.»

Hvordan det fungerer: Denne blindsonen reflekterer en virkelig versjon av det såkalte «dismal theorem», utviklet av den avdøde Harvard-økonomen Martin Weitzman. Opprinnelig ble teorien brukt i sammenheng med katastrofale klimarisikoer, men ideen er at ekstreme, lavsannsynlige scenarier kan overvelde konvensjonell analyse – og falle utenfor normal politisk planlegging.

Det store bildet: Hormuzstredet er den viktigste flaskehalsen i det globale energisystemet. Det er en avgjørende økonomisk arterie for flere produkter, inkludert omtrent en femtedel av verdens olje og flytende naturgass.

Hva de sier:

«Jeg har aldri studert et kart så nøye som de siste ukene når det gjelder Hormuzstredet. Det er en del av havet, hvem som helst kan navigere der.»

Patrick Pouyanné, administrerende direktør i TotalEnergies, til Axios i et nylig intervju.

Siden stredet ikke er en kanal som Suez eller Panama, ble potensialet for en stenging «sannsynligvis undervurdert,» ifølge Pouyanné.

Tilbakeblikk: I 2007 vurderte en gruppe eksperter å modellere en full stenging – men forkastet idéen.

«Diskusjonen var: ‘Kom igjen, det må være troverdig. Det kan aldri skje,’» sa Ori under en konferanse arrangert av SAFE nylig.

Å modellere en slik hendelse ville innebære å konfrontere et «økonomisk apokalyptisk scenario,» sa Ori, som nå er administrerende direktør ved Universitetet i Chicagos institutt for klima og bærekraftig vekst.

Status nå: Scenariet fra 2007 tok ett år – og en mindre alvorlig forstyrrelse – for å presse oljeprisen opp til 165 dollar fatet.

«Vi er to måneder inn i denne krisen nå,» sa Ori forrige uke, og bemerket at oljeprisen da lå rundt 100 dollar fatet og aksjemarkedet ikke var påvirket. «Hvis dette fortsetter i tre måneder til, kommer folks oppfatning av situasjonen til å endre seg.»

Oppdatering: Oljeprisen har steget ytterligere siden Oris uttalelser, og nådde nylig 126 dollar fatet.

Tilbakeblikk (igjen): En oppgavegruppe ledet av representanter fra land i Det internasjonale energibyrået (IEA) unngikk også å vurdere en full stenging av Hormuz i 2022.

Oppgavegruppen, som ble samlet for å vurdere den beste allokeringen av strategiske oljereserver i en krisesituasjon, forkastet idéen av to årsaker, ifølge Landon Derentz, som var med i gruppen mens han jobbet i Energidepartementet.

For det første hadde det aldri skjedd før. For det andre var det ansett som for usannsynlig til å være en del av planleggingen.