Hvor du planter trær avgjør mer enn antall trær – ny forskning viser at tropene er nøkkelen

Plasseringen avgjør mer enn antall trær

En ny studie publisert i Communications Earth and Environment viser at effektiviteten av skogplanting for å bremse klimaendringer avhenger i stor grad av hvor trærne plantes. Forskere fra ETH Zürich konkluderer med at tropiske og subtropiske områder gir størst kjøleeffekt, mens planting i nordlige regioner som Alaska, Sibir og store deler av USA kan ha motsatt effekt og faktisk bidra til oppvarming.

Tre scenarier – tre resultater

Forskerne sammenlignet tre ulike scenarier for skogplanting, alle med samme tidsramme (2015–2070) og like vekstforhold frem til 2100:

• Scenario 1: Planting av trær på 926 millioner hektar, hovedsakelig i tropene, resulterte i en global kjøleeffekt på 0,25°C innen 2100.
• Scenario 2: Planting på 894 millioner hektar, inkludert store områder i nordlige tempererte og polare strøk, ga kun 0,13°C kjøling.
• Scenario 3: Strategisk planting på 440 millioner hektar i tropiske og subtropiske områder (mindre enn halvparten av de andre scenariene) ga likevel 0,13°C kjøling.

«Mange tror at «flere trær alltid er bedre», men det stemmer ikke. Plasseringen betyr mer enn kvantitet.»
– Nora Fahrenbach, hovedforfatter og postdoktor ved ETH Zürich

Biogeofysiske effekter overser vi ofte

Studien viser at effekten av skogplanting ikke bare er lokal, men også påvirker globale vær- og havstrømmer. Forskerne identifiserte områder med størst potensial, som østlige USA, Amazonas, Kongo-bassenget og østlige Kina, samt områder der planting ville ha minimal effekt, som polare regioner på den nordlige halvkule.

Effektene skyldes en kombinasjon av biogeokjemiske og biogeofysiske prosesser:

• Biogeokjemisk effekt: Trær absorberer CO₂ fra atmosfæren, noe som reduserer drivhuseffekten.
• Biogeofysisk effekt: Endringer i landets overflate påvirker refleksjonen av sollys (albedo). For eksempel vil planting av trær i snødekte områder redusere refleksjonen, gjøre overflaten mørkere og absorbere mer varme – noe som kan føre til lokal oppvarming.

Disse prosessene kan ha kjedereaksjoner på vindmønstre og havstrømmer, noe som igjen påvirker temperaturer globalt. Studien understreker derfor viktigheten av å vurdere både lokale og globale effekter når man planlegger reforestering.

Hva betyr dette for klimatiltak?

Funnene utfordrer dagens tilnærming til naturbaserte løsninger, der man ofte fokuserer på kvantitet fremfor strategisk plassering. Forskerne anbefaler at fremtidige reforesteringsprosjekter prioriterer tropiske og subtropiske områder for å oppnå størst mulig klimanytte.

– Studien viser at vi ikke kan stole på at «flere trær» automatisk gir bedre resultater. Vi må tenke smartere og velge riktige steder, sier Fahrenbach.