Høyesterett kveler stemmerett for svarte – største tilbakegang siden borgerkrigens slutt

Høyesterett kaster stemmerettsloven ut i graven

Onsdag leverte USAs Høyesterett et avgjørende slag mot landets viktigste borgerrettighetslov, stemmerettsloven fra 1965 – loven som endelig knuste Jim Crow-systemet. I hundre år, fra 1865 til 1965, ble svarte amerikanere systematisk utestengt fra demokratiet gjennom vold, men også gjennom tilsynelatende nøytrale metoder som poll taxes og bestefar-paragrafen.

Delstatsmyndigheter brukte også grenseregulering for å svekke den svarte stemmene uten eksplisitt å nevne rase. Seksjon 2 av stemmerettsloven, som ble innført på føderalt nivå, skulle stoppe slike triks – særlig i Sørstatene.

Nå har Høyesterett ført oss tilbake til dette mørke kapittelet. I saken Louisiana v. Callais ble opprettelsen av en andre majoritets-svart valgkrets i Louisiana erklært ulovlig. Dermed ble Seksjon 2 i praksis gjort ubrukelig, og det blir nesten umulig å bevise at grensereguleringer krenker fargede velgeres rettigheter.

Eksperter: «Dette er slutten på demokratiet som vi kjenner det»

Så snart avgjørelsen ble kjent, kontaktet jeg to av landets fremste eksperter på stemmerett og Høyesterett: Ari Berman og Pema Levy. Begge var tydelige: Dette er katastrofalt.

«I dag er hjerteskjærende. Vi har skrevet om dette i årevis, og nå føles det som om spikeren er slått i kista,» sa Pema Levy.

«Når vi svekker stemmerettsloven, svekker vi ikke bare én lov – vi svekker selve fundamentet for amerikansk demokrati,» sa Ari Berman.

Frykt for ny epoke med diskriminering

Ekspertene peker på de potensielle konsekvensene av dommen:

• Færre svarte representanter: «Hvem trenger poll taxes og leseprøver når du kan drive grenseregulering i partipolitisk hensikt?» spurte Pema. «Hvis partipolitiske hensyn går foran alles rettigheter, kan minoritetsvelgere rett og slett ekskluderes fordi de ikke stemmer på ditt parti. Dette er et nytt Jim Crow-verktøy.»
• Historisk tilbakegang: Ari Berman advarer: «Vi kan oppleve den største nedgangen i svart representasjon siden rekonstruksjonstiden. Vi kan miste en tredjedel av Den kongelige svarte caucus.»

Avgjørelsen åpner for at delstater kan drive grenseregulering uten å bli stanset av føderale lover. Dette kan føre til at svarte velgere blir marginalisert i takt med at republikanske delstater strammer inn stemmerettsreglene.

Fremtiden for flerasjonal demokrati

Samtalen med Berman og Levy viser hvor alvorlig situasjonen er. De understreker at Høyesteretts avgjørelse ikke bare rammer svarte amerikanere, men truer selve ideen om et flerasjonalt demokrati.

«Dette er ikke bare en juridisk avgjørelse – det er et angrep på demokratiet,» sier Berman. «Når en domstol fjerner vernet for minoriteters stemmerett, sender den et signal om at makthavere kan omgå lover som skal beskytte de svakeste.»

Ekspertene frykter at avgjørelsen vil føre til en bølge av grensereguleringer som svekker den politiske makten til fargede samfunn over hele USA.