Høyesteretts økonomiske høyredreining: Hvorfor økonomisk politikk må ta rettsreform på alvor

Høyesteretts avgjørelse svekker demokratiet

Høyesteretts 6–3-avgjørelse i saken Louisiana v. Callais forrige uke svekket Section 2 av Voting Rights Act – loven som ble vedtatt for å hindre at politikere tegner valgkretser som fjerner politisk innflytelse fra svarte og andre minoritetsvelgere. Dommen er den seneste i en serie avgjørelser fra Roberts-domstolen som undergraver demokratiske prinsipper.

En ideologisk domstol med langvarig innvirkning

Avgjørelsen er en del av en bredere høyredreising i Høyesterett, som startet med Citizens United i 2010. Da åpnet domstolen for at selskaper og rikmannsgrupper kunne bruke ubegrensede summer på politisk påvirkning. Senere kom Trump v. United States, der domstolen fastslo at tidligere president Donald Trump har immunitet mot straffeforfølgelse for «offisielle» handlinger.

Disse avgjørelsene har fått varsellampene til å blinke hos demokratiforkjempere. Også andre samfunnssektorer, som reproduktive rettigheter og våpenkontroll, har reagert på domstolens avgjørelser som har fjernet kvinners rettigheter og begrenset myndigheters mulighet til å regulere skytevåpen.

Hvorfor økonomisk politikk må ta rettsreform på alvor

En gruppe har imidlertid vært relativt stille i debatten om domstolens utvikling: den progressive økonomiske politikken. Nå oppfordres de til å gjøre rettsreform til en prioritet. Ingen økonomisk reform kan lykkes uten en plan for å reparere domstolene, fordi de samme domstolene som svekker flerraselig demokrati også blokkerer økonomisk rettferdighet for vanlige arbeidstakere.

Domstolen blokkerer økonomisk reform

Høyesterett hindrer ikke bare demokratiske prosesser – den blokkerer også økonomisk reform. Domstolen har i flere tiår arbeidet for å befeste en økonomi der rikdom konsentreres hos få, mens flertallet sliter. Citizens United gjorde det lettere for korporasjoner å påvirke politikken, noe som vanskeliggjør innføring av lover som begrenser deres makt.

For arbeidstakere og forbrukere som prøver å kjempe mot korporative overgrep i retten, har Roberts-domstolen gjort det stadig vanskeligere å håndheve eksisterende lover. Dette inkluderer:

• Høyere krav for å reise antitrust-saker
• Støtte til tvangsmekling i arbeidskontrakter, som fratar arbeidstakere retten til å saksøke
• Svekkelse av gruppeklasserettssaker, som tidligere gjorde det mulig for vanlige mennesker å slåss mot store selskaper

En fersk studie fra National Bureau of Economic Research viste at domstolens avgjørelser til fordel for de rikeste har økt fra nær null på 1950-tallet til 47 prosentpoeng i 2022.

Underinstansene blokkerer økonomisk hjelp

Problemet stopper ikke med Høyesterett. Underinstansene har også stanset hundrevis av milliarder dollar i økonomisk hjelp til arbeidende familier før midlene nådde frem. Et eksempel er da domstoler blokkerte Federal Trade Commissions forbud mot konkurransesperrer i arbeidskontrakter. Dette ville ha frigjort 30 millioner arbeidstakere til å bytte jobb og økt lønningene med over 400 milliarder dollar årlig.

«Ingen økonomisk agenda er fullstendig uten en plan for å reparere domstolene. De samme domstolene som svekker demokratiet, blokkerer også økonomisk rettferdighet.»

Veien videre: Rettferdighet for økonomisk politikk

For at progressive økonomiske reformer skal få gjennomslag, må rettsvesenet reformeres. Dette krever:

• Økt fokus på dommerutnevnelser som fremmer rettferdighet
• Styrking av arbeidstakerrettigheter og forbrukerbeskyttelse
• Muligheter for vanlige borgere til å utfordre korporative maktmisbruk i retten

Uten slike tiltak vil økonomisk ulikhet fortsette å vokse, og demokratiet vil svekkes ytterligere.