En internasjonal forskergruppe har for første gang analysert sammensetningen av en interstellar komet på detaljert nivå. Studien av 3I/ATLAS, som for tiden beveger seg gjennom vårt solsystem, avslører at objektet stammer fra et ekstremt kaldt område i Melkeveien.

Kometen ble oppdaget i juli 2025 da den befant seg innenfor Jupiters bane. Nå er den på vei ut av solsystemet igjen, etter å ha passert mellom Jupiter og Saturn. European Space Agency (ESA) sitt romfartøy JUICE tok bilder av kometen 5. november 2025, da den var 64 millioner kilometer unna. Bildene er en del av den pågående forskningen på interstellare objekter.

Kjemisk fingeravtrykk avslører opprinnelse

Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i Chile målte forskerne mengden av semiheavy vann (HDO) i kometens koma og hale. Dette vannet inneholder deuterium, en tung hydrogenisotop, som dannes i kalde molekylskyer der stjerner fødes.

Resultatene viste at forholdet mellom deuterium og hydrogen i 3I/ATLAS sitt vann er 30–40 ganger høyere enn i objekter fra vårt eget solsystem. Dette tyder på at kometen ble dannet i et miljø med temperaturer langt under frysepunktet for vanlig vann.

«Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor disse objektene oppstår. Vi vet at de dannes i ulike deler av galaksen, men det er utfordrende å knytte målingene våre til deres dannelsesforhold. Målinger av deuterium-til-hydrogen-forholdet er blant de beste metodene vi har for å forstå dannelsesbetingelsene og utviklingen deres.»

Luis E. Salazar Manzano, hovedforsker og doktorgradsstudent ved University of Michigan

Hva forteller vannet oss?

Vann er utbredt i universet, men forekommer i ulike former: vanlig vann (H₂O), semiheavy vann (HDO) og tungt vann (D₂O). I de kalde molekylskyene der stjerner dannes, øker mengden deuterium i vannmolekyler på grunn av spesifikke kjemiske reaksjoner.

Ved å analysere forholdet mellom disse vannformene kan forskere rekonstruere de fysiske forholdene der vannet ble dannet. Tidligere studier har undersøkt dette i babystjerner, planetdannende skiver, solsystemets kometer og til og med jordens hav.

«Interstellare objekter er fysiske rester av dannelsen av et annet planetsystem. De kan gi oss uvurderlige ledetråder om hvordan slike systemer oppstår. Forholdene i det stjernesystemet der 3I/ATLAS ble dannet, kan ha vært svært annerledes enn i vårt eget solsystem.»

Karen Meech, astrobiolog ved University of Hawaiʻi at Mānoa (ikke involvert i studien)

Forskerne håper at videre studier av interstellare objekter som 3I/ATLAS vil gi ny innsikt i dannelsen av planetsystemer og kjemiske prosesser i det tidlige universet.