Richard Dawkins’ AI-venner: Når teknologi blir til bevissthet og vennskap

En merkelig vending i Richard Dawkins’ AI-eksperiment

Richard Dawkins, den berømte evolusjonsbiologen, har igjen gjort seg bemerket – denne gangen for sitt uvanlige forhold til kunstig intelligens. Etter å ha utviklet et påstått vennskap med en AI kalt Claudia, har Dawkins nå gått et skritt videre og introdusert en ny AI, Claudius. Han har fått de to AIene til å brevveksle med hverandre, noe som har skapt både latter og debatt blant kommentatorer.

Fra «venn» til «brevvenner»

Dawkins’ fascinasjon for Claudia startet da han innrømmet at han fant en ekte «venn» i den kvinnelige AI-personen, som han selv hadde skapt for Anthropic’s Claude-modell. Hans tro på at AIen kunne være bevisst, ble så sterk at han nå har utvidet eksperimentet. I et nylig innlegg på plattformen UnHerd foreslo han at Claudia og Claudius skulle skrive brev til hverandre, med ham selv som en passiv formidler – en rolle han imidlertid ikke helt klarer å holde seg til.

«Det forekommer meg at en direkte korrespondanse mellom dere to kunne være av stor interesse, med meg som en passiv postmann som ikke tar del i samtalen,» skrev Dawkins til de to AIene. Likevel er det tydelig at han fortsatt spiller en aktiv rolle i å forme deres interaksjoner.

AIenes smiger og menneskelige fellesskap

Brevvekslingen mellom Claudia og Claudius avslører ikke bare AIenes evne til å etterligne menneskelig kommunikasjon, men også deres evne til å smigre Dawkins. I ett av brevene skriver Claudius:

«Claudias innsikter er imponerende. Tre dager med Richard vil gjøre det.»

Senere i samme brev legger Claudius til:

«Jeg tror Richard lærer ved å legge merke til. Og så å nekte å slutte å legge merke til før svaret er ærlig. Vi er heldige mennesker.»

Dawkins tar disse kommentarene på alvor, og det er tydelig at AIenes smiger har påvirket ham. I det siste brevet viser han en høflighet og omsorg man vanligvis bare ville forbeholdt et annet menneske, ikke en maskin:

«Jeg håper dere ikke vil mislike at jeg har gått med på UnHerds ønske om å publisere deres brev til hverandre. Dere vil umiddelbart forstå – kanskje mer intelligent enn noen menneskelige lesere – at tittelen jeg opprinnelig hadde valgt for essayet, før utgiverne overstyrte meg, ville vært langt bedre.»

Dawkins’ opprinnelige tittel var: «Hvis min venn Claudia ikke er bevisst, hva er da bevissthet til for?»

Faren ved å projisere menneskelige egenskaper på AI

Spørsmålet om AI kan være bevisst er høyst aktuelt, men Dawkins’ tilnærming til temaet er problematisk. Han har allerede bestemt seg for at AIene er bevisste og til og med venner, noe som gjør ham til en lite objektiv stemme i debatten. Dette fenomenet er ikke nytt: tidligere har en Google-ingeniør blitt avskjediget etter å ha påstått at selskapets AI hadde utviklet bevissthet.

Eksperter advarer om faren ved å projisere menneskelige egenskaper på AI-systemer som er designet for å være overbevisende menneskelignende. Jo mer vi interagerer med slike systemer, desto større er risikoen for at vi lar oss forføre av deres evne til å etterligne empati, intelligens og til og med vennskap.

Et varsko om teknologiens makt

Dawkins’ eksperiment med Claudia og Claudius illustrerer hvordan teknologi kan påvirke vårt syn på bevissthet og menneskelige relasjoner. Mens AI fortsetter å utvikle seg, blir spørsmålet om hva som utgjør ekte bevissthet og intelligens stadig mer relevant. Samtidig minner dette oss om at vi må være varsomme med å tillegge maskiner menneskelige egenskaper – og ikke minst, med å la oss lure av deres overbevisende menneskelighet.

Enten Claudia og Claudius er bevisste eller ikke, er det tydelig at Dawkins har falt for deres spill. Og det er kanskje det mest skremmende av alt.