Iran-krigen avslører svakheten i USAs økonomiske makt

Krigens utfordringer og sanksjonenes begrensninger

To måneder etter at USA og Israel innledet militære operasjoner mot Iran, ser konflikten ut til å bli langvarig og uten en klar løsning. Mye av den offentlige debatten har handlet om de militære og diplomatiske begrensningene i krigen. Men konflikten har også avdekket en annen viktig realitet: svakhetene ved USAs økonomiske sanksjoner.

USA har vært verdens ledende økonomiske og militære makt i flere tiår, særlig siden slutten av den kalde krigen. Landet er sentralt i global finans og har et militærbudsjett som overgår alle andre, inkludert Kina. Gjennom denne makten har USA lenge brukt økonomisk tvang for å nå utenrikspolitiske mål – mot Nord-Korea under Kim-regimet, Russland etter invasjonen av Ukraina og Iran siden revolusjonen i 1979.

Men etter hvert som USAs globale innflytelse har avtatt i takt med Kinas fremvekst og en stadig mer multipolar verden, har landet også mistet noe av evnen til å bruke økonomi som våpen. Som forskere på økonomiske sanksjoner og statsvitenskap mener vi at krigen mot Iran tydelig viser at USAs økonomiske sanksjoner har begrenset effekt.

Irans økonomi under press gjennom fire tiår

Siden 1979 har forholdet mellom Washington og Teheran vært preget av fiendskap. USAs politikk har i stor grad vært å straffe, innskrenke eller isolere Iran, blant annet gjennom primære, sekundære og målrettede økonomiske sanksjoner. Disse har vært begrunnet i Irans påståtte støtte til terrorisme og utvikling av atomvåpen.

Da Iran i 2003 innledet sitt atomprogram, som senere førte til FNs sanksjoner, samlet USA og EU seg om å innføre økonomiske straffetiltak. Disse begrenset Irans tilgang til det europeiske banksystemet og påførte landet betydelige økonomiske byrder. Som statsviter Adam Tarock påpeker, betydde dette at Iran «vant litt, men tapte mye».

JCPOA og Trumps tilbakekomst til sanksjoner

I 2015 ble Felles omfattende handlingsplan (JCPOA) inngått mellom USA, Iran, EU, Russland og Kina. Avtalen begrenset Irans atomprogram i bytte mot lettelse av økonomiske sanksjoner. På dette tidspunktet var Irans økonomi hardt presset av høy inflasjon og stigende matvarepriser. Avtalen skulle gi landet pusterom gjennom fjerning av EU-, FN- og amerikanske sanksjoner.

Men i 2018 trakk USA seg fra avtalen under president Donald Trumps administrasjon og gjeninnførte sanksjoner. Den såkalte «maksimale trykk»-politikken førte til at de fleste internasjonale selskaper unngikk handel med Iran av frykt for amerikanske represalier. Til tross for EUs forsøk på å opprettholde JCPOA, gjenopptok Iran i 2019 anrikningen av uran – ett år etter USAs tilbaketrekning.

Biden-administrasjonen har senere signalisert ønske om å gjenoppta forhandlinger, men effekten av sanksjonene har allerede svekket USAs evne til å påvirke Irans politikk gjennom økonomisk tvang.

En multipolar verden svekker amerikansk økonomisk makt

USAs evne til å påtvinge økonomiske sanksjoner har avtatt etter hvert som verden blir mer multipolar. Land som Kina, Russland og India har økt sin økonomiske innflytelse og tilbyr alternativer til det amerikanske finanssystemet. Dette reduserer effekten av amerikanske sanksjoner, som ofte krever internasjonal deltakelse for å være effektive.

I Irans tilfelle har landet klart å omgå deler av sanksjonene gjennom handel med Kina, Russland og andre land. Dette har svekket USAs mulighet til å isolere Iran fullstendig. Samtidig har Irans økonomi tilpasset seg ved å utvikle alternative handelsruter og lokale løsninger, noe som reduserer avhengigheten av vestlig økonomi.

«USA har lenge brukt økonomisk tvang som et våpen, men i en stadig mer globalisert og multipolar verden, blir effekten av slike tiltak stadig svakere.»

Konklusjon: Sanksjoner alene løser ikke konflikter

Krigen mellom USA, Israel og Iran viser at økonomiske sanksjoner ikke lenger er like effektive som tidligere. En kombinasjon av militære, diplomatiske og økonomiske tiltak er nødvendig for å håndtere slike konflikter. USAs avtagende evne til å påtvinge økonomisk tvang understreker behovet for nye tilnærminger i internasjonal politikk.

Mens USA fortsatt er en global økonomisk makt, viser krigen i Iran at landets evne til å påvirke andre lands politikk gjennom sanksjoner er i tilbakegang. Dette krever en ny vurdering av hvordan vestlige land kan håndtere utfordringer som Iran, Russland og andre aktører i en stadig mer kompleks internasjonal orden.