Justisdepartementet begrunner landsdekkende innsamling av velgerdata

Justisdepartementet i USA har nylig offentliggjort en juridisk begrunnelse for landets omfattende innsamling av velgerdata. Dokumentet, utgitt tirsdag av Justisdepartementets juridiske rådgivningskontor (OLC), forsøker å rettferdiggjøre en aggressiv føderal rolle i kontroll av velgeres kvalifisering – til tross for at flere domstoler tidligere har avvist lignende føderale krav.

Begrunnelsen hviler på en tolkning av Civil Rights Act fra 1960, som pålegger valgansvarlige å oppbevare velgerregistre i 22 måneder etter et valg for å undersøke mulige brudd på borgerrettigheter. Ifølge dokumentet gir denne bestemmelsen justisministeren myndighet til å kreve kopier av disse registrene «etter skriftlig forespørsel».

Dokumentet henviser også til flere andre føderale valglover, blant annet Help America Vote Act, National Voter Registration Act og Voting Rights Act. Disse lovene krever ifølge tolkningen at statene moderniserer og sikrer valgsystemer, samt fjerner ugyldige velgerregistreringer. Videre hevder dokumentet at tilstedeværelsen av én eller flere ikke-statsborgere på velgerlistene er nok til å utløse føderal innsamling og deling av data med innvandringsmyndigheter.

«Ettersom ulovlige innvandrere ikke har stemmerett, berører disse lovene også tilfeller der en ulovlig innvandrer står oppført på en stats velgerliste,» står det i dokumentet.

Flere føderale domstoler har imidlertid kommet til motsatt konklusjon. Seks saker fra Justisdepartementet og Sikkerhetsdepartementet, som forsøkte å tvinge statene til å etterkomme føderale krav, har blitt avvist. Videre har undersøkelser, opptellinger og revisjoner i flere stater vist at antallet ikke-statsborgere på velgerlistene – og som faktisk har avgitt stemme – er forsvinnende lite.

David Becker, direktør for Center of Election Innovation and Research, kommenterte på sosiale medier at «seks domstoler, inkludert to utnevnt av dagens president, mener denne juridiske begrunnelsen ikke er verdt papiret den er skrevet på». Becker, tidligere senior påtalemyndighet i Justisdepartementets borgerrettighetsavdeling, har gjentatte ganger argumentert for at den føderale regjeringen og Hvite huset ikke har noen juridisk eller konstitusjonell rolle i å kontrollere statenes velgerregistreringer.

Sarah Copeland Hanzas, statssekretær i Vermont, ga en lignende reaksjon da hun ble kontaktet av CyberScoop. «Det er ikke verdt papiret det er skrevet på – eller elektronene det tar å lagre og sende 41 sider med fantasi,» uttalte hun i en uttalelse.

Valgansvarlige i flere stater har i stor grad motsatt seg de føderale kravene. Tidligere i år fortalte Kris Warner, statssekretær i Vest-Virginia, til CyberScoop at han ikke hadde noen intensjoner om å levere ut mer informasjon enn det som allerede er offentlig tilgjengelig. «Hvis de ønsker det, kan de få det: 500 dollar for å kjøpe den statlige listen, men de får ikke personlig informasjon,» sa han i et intervju i januar. Warner la til at «statsloven sier at vi ikke kan levere ut personlig informasjon».