Neandertaler fikk tannbehandling for 59 000 år siden

For rundt 59 000 år siden, i Altajfjellene i det sørvestlige Sibir, levde en neandertaler med tannverk. En av tennene – en molar i nedre venstre hjørne av munnen – var råtten. Problemet er kjent for moderne mennesker, men i dag har vi tannleger til å hjelpe oss. Likevel tyder en ny studie på at denne neandertaleren kan ha fått hjelp av en «tannlege» av sitt eget slag.

Forskere bak en nylig publisert artikkel i tidsskriftet PLOS One hevder at et merkelig dypt hull midt i molarens overflate kan være verdens eldste bevis på en tannbehandling. Hvis påstanden holder mål, ville dette være den tidligste dokumenterte tannbehandlingen noensinne – og samtidig den verste formen for rotfylling man kan tenke seg.

Dagens eldste kjente bevis på tannbehandling stammer fra Homo sapiens for om lag 14 000 år siden. Den nye studien flytter altså denne milepælen tilbake med mer enn 45 000 år og knytter den til en annen menneskeart. Neandertalere har tidligere blitt framstilt som brutale og lite sofistikerte, men funnet utfordrer dette synet.

Skepsis blant forskere

Ikke alle er overbevist. José María Bermúdez de Castro, paleoantropolog ved University College London og ikke involvert i studien, mener bevisene ikke er sterke nok til å støtte konklusjonen. Han påpeker imidlertid at neandertalere trolig benyttet seg av enkle former for smertelindring, som tannpilling.

«Dette kan være enda et eksempel på bruk av tannpill som terapeutisk tiltak, uten bevisst kirurgisk inngrep fra andre individer. En slik operasjon ville vært ekstremt smertefull uten bedøvelse.»

Ifølge Bermúdez de Castro ser molarens tilstand ut til å skyldes tannpilling heller enn en bevisst behandling. Han kritiserer forskerne bak studien for å overdrive funnet.

«Etter min mening har forfatterne av denne forskningen gjort en storm i et vannglass.»

Hva betyr funnet?

Hvis studien er korrekt, viser den at neandertalere hadde mer avanserte helse- og omsorgsrutiner enn tidligere antatt. Samtidig reiser den spørsmål om smertebehandling og samarbeid innenfor gruppen. Funnet kan dermed bidra til å endre vår forståelse av neandertalernes kognitive og sosiale evner.