PJM-systemet: En tidsinnstilt bombe for energifremtiden?

Evan Vaughan, administrerende direktør i Mid-Atlantic Renewable Energy Coalition (MAREC), står midt i en avgjørende debatt om USAs fremtidige energiforsyning. Organisasjonen representerer interesser fra 13 delstater i PJM Interconnection-regionen, inkludert Virginia, som har et stort energibehov. I et nylig intervju med en energianalytiker diskuterte Vaughan hvordan regionen håndterer energitrender, fra økt overføringskapasitet til fornybar energis motstandsdyktighet under en eventuell ny Trump-administrasjon.

Samtalen ble noe redigert for klarhet. Her er noen av de viktigste poengene:

Et avgjørende tidspunkt for energipolitikken

Med Inflation Reduction Act (IRA) som gradvis fases ut, befinner MAREC seg i en usikker fase. Skattefordelene som har drevet utviklingen av fornybar energi, vil gradvis fases ut fra juli 2024. Samtidig nærmer PJM seg viktige milepæler, blant annet den første post-overgangs klyngeundersøkelsen, der tildelinger av nye energiprosjekter skal avgjøres i april.

– Denne første undersøkelsen vil være avgjørende for hvordan energimiksen i PJM-regionen utvikler seg fremover, sier Vaughan. Vi er midt i et vendepunkt der både politikk, økonomi og lokale beslutninger vil forme fremtidens energilandskap.

Lokale motstandere bremser energiprosjekter

En av de største utfordringene for nye energiprosjekter i PJM-regionen er lokale tillatelsesprosesser. Dette gjelder ikke bare vind- og solkraft, men alle typer energikilder. Selv om mye oppmerksomhet har vært rettet mot motstand mot vindmøller, har også gasskraftverk som Chesterfield-anlegget i Virginia møtt lokal motstand.

– PJM selv påpeker at de har behandlet en rekke søknader og nesten ryddet opp i køen etter overgangen til det nye systemet, forklarer Vaughan. Men når prosjektene kommer ut av køen, møter de ofte problemer med lokal tillatelse, forsyningskjeder eller høye tilknytningskostnader. Med andre ord: PJMs prosjektkø er som et transportbånd som leder rett inn i en vulkan.

Av disse tre hovedutfordringene er lokale tillatelser den mest umiddelbare. Likevel mener Vaughan at dette er et «sovende» problem blant politikere og allmennheten, fordi det er stor forvirring om hvem som egentlig har ansvaret for fremtidens energiforsyning.

Hvem bestemmer egentlig energifremtiden?

PJM har betydelig innflytelse, delstatene har makt, og føderal politikk spiller en rolle. Men i bunn og grunn avgjøres det om det blir nok energi til å dekke etterspørselen av tusenvis av lokale beslutningstakere i PJMs 13 delstater. Hver «ja»-avgjørelse er avgjørende for å sikre nok kapasitet til å holde lysene på.

– Det handler ikke bare om store politiske avgjørelser, men om tusenvis av lokale tillatelser som må gå igjennom, sier Vaughan. Uten nok «ja»-beslutninger risikerer vi at energiforsyningen ikke holder tritt med etterspørselen.

Overføringsnettet: En nøkkel til fremtidens energisystem

I en nylig publisert artikkel om utviklingen av overføringsnettet i PJM-regionen ble det understreket hvor avgjørende det er å modernisere infrastrukturen for å håndtere den økende andelen fornybar energi. Uten tilstrekkelig kapasitet i overføringsnettet vil nye prosjekter ikke kunne leveres til forbrukerne, uavhengig av hvor effektive de er.

– Vi står overfor en stor utfordring: Hvordan skal vi bygge nok overføringskapasitet til å støtte den grønne omstillingen, samtidig som vi sikrer stabilitet i strømnettet?

Vaughan understreker at samarbeid mellom føderale myndigheter, delstater og lokale aktører er avgjørende for å løse disse utfordringene. Uten dette samarbeidet risikerer PJM-regionen å bli stående uten nok energi til å dekke både dagens og morgendagens behov.