Private investeringer kan redde byer mot klimaendringene

Hvordan private penger kan redde byer mot havstigning

Afsluitdijk er en 32 kilometer lang demning i Nederland som siden 1932 har vært en av landets viktigste barrierer mot havstigning. Etter nesten 100 år med bruk trengte konstruksjonen milliarder i oppgraderinger. I stedet for å betale hele beløpet på én gang, inngikk den nederlandske regjeringen en 25-årig avtale med et konsortium av entreprenører. Dette gjorde det mulig å finansiere prosjektet gjennom private midler over tid – en modell som nå inspirerer andre byer.

Milliarder mangler for å beskytte byer mot klimaendringer

Ifølge en ny rapport fra C40, en global organisasjon for byer som jobber med klimatiltak, vil kostnadene for å beskytte byer mot havstigning og ekstremvær beløpe seg til mellom 256 og 821 milliarder dollar innen 2050 for lav- og mellominntektsland alene. Likevel går mindre enn 1 prosent av all klimafinansiering til byenes tilpasningstiltak. Dette etterlater et stort gap mellom behov og tilgjengelige midler.

«Å unngå fremtidige skader er ikke en inntektskilde man kan ta med til banken, slik man kan med energieffektivisering og utslippsreduksjon», sier Dan Zarrilli, tidligere sjef for klimapolitikk og resiliens i New York. «Prosjekter må være bankable for å tiltrekke investorer.»

Rapporten peker på løsninger

C40 lanserer i disse dager en rapport med ti casestudier som viser hvordan byer kan samarbeide med private aktører for å finansiere klimatilpasning. Blant eksemplene er Afsluitdijk i Nederland, en havneby i Senegal og Washington D.C. i USA. Rapporten skal bidra til å endre narrativet rundt klimatilpasning og vise at slike prosjekter kan være lønnsomme for investorer.

«Målet med rapporten er å forbedre samtalen og vise konkrete eksempler på hvordan vi kan jobbe med byer for å utnytte flere slike muligheter», sier Barbara Barros, global leder for tilpasningsfinansiering i C40 og en av rapportens forfattere.

Utfordringer med å tiltrekke private investorer

Selv om private midler kan være avgjørende, er det ikke alltid like enkelt. Mange byer har begrenset evne til å øke skatter eller har lav kredittverdighet. Ifølge Zurich Climate Resilience Alliance utgjør private investeringer kun 3 prosent av tilpasningsfinansieringen i utviklingsland. Med riktig politikk kan dette øke til 15 prosent.

«Det er avgjørende å finne kreative måter å engasjere investorer på, spesielt for byer som ikke kan øke skatter eller har lav kredittscore», sier Barros.

Hva kan norske byer lære?

Norge står også overfor store utfordringer knyttet til havstigning og ekstremvær. Selv om landet har bedre økonomiske rammer enn mange utviklingsland, kan prinsippene fra C40s rapport være relevante også her. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan være nøkkelen til å sikre nødvendige investeringer i fremtidens infrastruktur.

Rapporten fra C40 blir lansert i forbindelse med Verdensbankens vårmøte denne uken. Den skal fungere som en veiledning for byer som ønsker å utforske nye finansieringsmodeller for klimatilpasning.