Melissa Barrera tar revansj med musikalparodien Titanique

Et år med få jobbmuligheter og hard kritikk for sine uttalelser om Israel gjorde det ikke akkurat morsomt å være Melissa Barrera. Etter at hun beskrev Israels handlinger i Gaza som folkemord og etnisk rensing, mistet hun hovedrollen i Scream-franchisen. Senere fortalte hun at hun i nesten et år knapt fikk noen tilbud – og de få hun fikk, var av typen «Hun har sikkert ikke jobb, hun sier ja til alt».

Men Barreras karriere har nå begynt å ta seg opp igjen med roller i filmene Abigail og TV-serien The Copenhagen Test. Likevel føles Titanique, en musikal som har gått i flere år utenfor Broadway før den nå har fått sitt gjennombrudd, som det perfekte stedet for henne akkurat nå.

Titanique er en parodi på Titanic, fortalt av Celine Dion. Musikalen er en veldig tøysete forestilling der Dion, spilt av medforfatter Marla Mindelle, påstår at hun var om bord på det «usynkbare» skipet – ikke bare i James Camerons film. Denne versjonen av Dion er en eksentrisk og egoistisk person som narrerer showet med egne poplåter og gir karakterene sine vurderinger. De andre rolleinnehaverne er like tøysete: Jim Parsons spiller Mrs. Bukater, Rose sin mor; ’90-talls R&B-stjernen Deborah Cox er «Den usynkbare Molly Brown»; og Frankie Grande, kjent fra Big Brother og bror til Ariana Grande, spiller Victor Garber.

Titanique er en bred popkulturell fantasi som lander et sted mellom en episode av Drag Race og en Scary Movie-film. Barrera spiller Rose og er det nærmeste man kommer en «seriøs» rolle i Titanique (dobbel mening er ment). Hun balanserer egoene til moren sin, Dion, Jack (Constantine Rousouli) og Cal (John Riddle). Akkurat som i filmen står Rose overfor et valg mellom sann lidenskap og samfunnets forventninger. Men i dette tilfellet tas ingenting på alvor, noe som tvinger Barrera til å reagere på de andres sprø oppførsel og prøve å holde forestillingen forankret i noe som ligner menneskelig atferd.

Det mest minneverdige eksempelet på dette kommer tidlig i forestillingen, i scenen der Rose truer med å hoppe over bord. Hun beskriver det iskalde havvannet som «tusen kniver som stikker deg overalt», før Jacks stemme – som blir spilt av Roger L. Jackson, kjent som Ghostface – hånfullt spør: «Vil du dø, Sydney?» Før Rose til slutt roper: «Okay, jeg skjønner det!» Det er en kort scene, men den treffer hardt i en ellers kaotisk forestilling.

Forestillingen er delvis improvisert og inneholder jokes tilpasset de ulike skuespillerne. (Parsons får for eksempel en morsom linje fra Big Bang Theory, mens Cox parodierer «Nobody’s Supposed To Be Here».) I dette øyeblikket får Barrera muligheten til å ta en smertefull og skuffende opplevelse og gjøre narr av den. Men det betyr ikke at Barrera bare får reagere på de andre rolleinnehaverne – hun får også være like sprø selv. Scenen der hun blir malt som en fransk jente til «Because You Loved Me» er en stor del av moroen, mye takket være hennes engasjement. Det er selvsagt også en del vitser om halskjeder og dører. For alle som har sett originalen,