Rettenes forbud mot å avsløre pseudonyme saksøkte er inngrep i ytringsfriheten

En avgjørelse fra Fjerde kretsdomstol i USA, underskrevet av dommer Julius Richardson og assistert av overdommer Albert Diaz, har satt fokus på en gag order i saken Doe v. Mast. Avgjørelsen opprettholder forbudet mot at saksøkte (Mast-familien) offentliggjør informasjon som kan identifisere de pseudonyme saksøkerne (Doe) eller deres familiemedlemmer, med mindre mottakeren først underskriver en taushetserklæring.

Avgjørelsen er spesielt interessant fordi retten fastslår tre prinsipper som vil få betydning i fremtidige saker:

1. Forbudet er et inngrep i ytringsfriheten basert på innhold

Retten konkluderer med at forbudet er et innholdsbasert inngrep i ytringsfriheten. Slike inngrep regulerer tale basert på budskapet som formidles, og er derfor presumptivt grunnlovsstridige. Forbudet rammer spesifikt tale som kan avsløre identiteten til de pseudonyme saksøkerne, og fungerer dermed som en forhåndssensur.

Retten henviser til tidligere rettspraksis der forbud mot ekstrajudisiell uttalelser om saken er vurdert som innholdsbaserte restriksjoner. Selv om straffen for overtredelse først kommer etter at ytringen er gjort, fungerer forbudet i praksis som en umiddelbar begrensning av tale.

2. Begrensninger i opplysninger fra rettslig tvang er ikke nok til å forsvare forbudet

Retten understreker at rettenes myndighet til å begrense spredning av opplysninger innhentet gjennom rettslig tvang (f.eks. ved edsfullmektig) ikke kan brukes til å begrense saksøktes mulighet til å snakke om opplysninger de allerede kjente før saken ble reist.

I saken Seattle Times Co. v. Rhinehart (1984) fastslo Høyesterett at forbud mot å spre opplysninger innhentet gjennom rettslig tvang ikke er klassisk forhåndssensur, siden den begrensede parten aldri ville hatt tilgang til opplysningene uten rettens tvangsmidler. Men i dette tilfellet kjente saksøkte (Mast-familien) identiteten til de pseudonyme saksøkerne før saken ble reist. Derfor faller forbudet inn under klassisk forhåndssensur.

3. Nasjonale sikkerhetshensyn kan i sjeldne tilfeller rettferdiggjøre inngrepet

Til tross for at forbudet anses som et inngrep i ytringsfriheten, opprettholder retten avgjørelsen på grunn av nasjonale sikkerhetshensyn. Slike hensyn er imidlertid svært sjeldne i saker med pseudonyme parter, og retten presiserer at dette er en unntakssituasjon.

Avgjørelsen har fått oppmerksomhet fordi den klargjør rettslig praksis rundt pseudonyme saker og ytringsfrihet. Forbud mot å avsløre identiteten til pseudonyme saksøkte vil i fremtiden måtte vurderes nøye opp mot grunnlovens ytringsfrihetsgarantier.