I en nylig dissent i en amerikansk høyesterettsavgjørelse knyttet til saken Danco, har dommer Samuel Alito brukt en lite vanlig fotnotepraksis. Normalt benyttes én fotnote markert med en enkel asterisk (*). Når det er to eller flere fotnoter, nummereres de vanligvis (1, 2, 3 osv.).
Alitos dissent skiller seg imidlertid ut: Den inneholder to fotnoter, men ingen av dem er nummerert. Den første er en asterisk, mens den andre er en dolk (†). Dette har fått rettseksperter til å undre seg over bakgrunnen for valget av symboler.
En mulig forklaring er at Alito ønsket å skille seg ut fra vanlig praksis. Siden dissenten er en solo-dissent – altså en dissent uten støtte fra andre dommere – var det ingen behov for å referere til flertallets argumenter. Dermed kunne han fritt velge symboler uten å måtte forholde seg til standardiserte retningslinjer.
Spørsmålet gjenstår imidlertid: Hvorfor akkurat en dolk? Noen spekulerer i at Alito kan ha hatt en personlig eller symbolsk årsak til valget. Uansett årsak har praksisen vakt oppmerksomhet i juridiske kretser, der konsistens i juridisk dokumentasjon vanligvis prioriteres høyt.
Kan dette få konsekvenser for fremtidige avgjørelser?
Selv om Alitos valg av fotnoter ikke påvirker sakens utfall, kan det sette en presedens for hvordan dissenters uttrykker seg i fremtiden. Dersom andre dommere følger etter, kan det føre til en fragmentering av juridisk dokumentasjon, noe som kan gjøre det vanskeligere for rettselever og advokater å navigere i høyesterettens avgjørelser.