Stress kan føre til dårlige vaner – ny forskning forklarer hvorfor

En ny studie gir et av de tydeligste svarene hittil på hvorfor stressede situasjoner ofte fører mennesker inn i vaner som overdrevent alkoholinntak. Studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eLife, viser hvordan stress påvirker hjernens naturlige responsmekanismer og svekker evnen til å ta gode avgjørelser.

Forskerne, ledet av professor Jun Wang ved Texas A&M University, har identifisert en direkte forbindelse mellom hjernens stress-sentre og områder som styrer vaner og beslutninger. Stress-sentrene omfatter to små områder dypt i hjernen: den sentrale amygdala (CeA) og det terminale strias sengebunn (BNST). Disse områdene aktiveres når vi føler oss overveldet, engstelige eller truet.

«Vi har avdekket en direkte kommunikasjonslinje mellom hjernens stress-sentre og beslutningsområdet, noe som tidligere ikke var godt forstått,» sier Wang, hovedforfatter av studien. «Når stressignaler sendes direkte inn i dette systemet, gir det oss en klarere forståelse av hvorfor stressede opplevelser kan påvirke atferden vår så sterkt – og noen ganger på måter som blir skadelige.»

Stress-sentrene sender signaler ved hjelp av et kjemisk stoff kalt CRF (kortikotropin-frigjørende faktor), som fungerer som hjernens viktigste stressignal. Inntil nå har forskere ikke visst hvordan CRF når frem til det dorsale striatum, en del av hjernen som styrer våre handlinger og vaner. Den nye studien viser at celler i stress-sentrene sender direkte signaler til det dorsale striatum.

I det dorsale striatum finner vi spesialiserte celler kalt kolinerge interneuroner (CINs). Disse cellene fungerer som trafikksentraler i hjernen og avgjør om vi forblir fleksible og tilpasser atferden vår, eller faller tilbake i automatiske vaner. Da forskerne utsatte disse cellene for CRF, ble de mer aktive og økte utskillelsen av acetylkolin – et naturlig signalsubstans som støtter læring, beslutningstaking og evnen til å endre planer.

«Under normale forhold hjelper dette stressignalet faktisk hjernen med å forbli fleksibel, ikke stiv,» forklarer Wang. «Det hjelper oss å stoppe opp, tenke og ta bedre avgjørelser, spesielt i stressende situasjoner.»

Alkohol blokkerer hjernens stressrespons

Den andre viktige oppdagelsen i studien viser hvordan alkohol forstyrrer denne gunstige stressresponsen. Da forskerne utsatte hjerneceller for alkohol – under tidlig abstinens – ble CRFs evne til å aktivere de kolinerge interneuronene svekket. Alkoholen reduserte også aktiviteten til disse cellene direkte.

«Alkohol kutter effektivt kommunikasjonslinjen,» sier Wang. «Når det skjer, mister hjernen delvis evnen til å håndtere stress på en sunn måte. Dette kan presse en person mot automatiske eller vanemessige handlinger, som å drikke.»

Funnene kan bidra til å forklare hvorfor stressede personer ofte vender seg mot skadelige vaner, og hvordan alkoholavhengighet kan utvikle seg. Studien åpner også for nye muligheter innen behandling av avhengighet og stressrelaterte lidelser.