Trump foreslår å tillate utslipp av giftig kullslagg i vassdrag

Når kull forbrennes for å drive turbiner, blir det igjen store mengder kullaske – et farlig avfall fylt med tungmetaller, giftstoffer og til og med spor av radioaktive stoffer. Dette avfallet er ekstremt skadelig for menneskers helse og miljøet, noe som er grunnen til at Miljøverndepartementet (EPA) under Biden-administrasjonen innførte strenge regler for regulering av deponering av kullaske i 2024.

Nå foreslår Trump-administrasjonen å reversere disse reguleringene gjennom en komplisert juridisk omvei. Ifølge Associated Press la EPA nylig fram forslag om å svekke beskyttelsen av grunnvann og vassdrag ved å tillate delstatsmyndigheter å gi unntak fra de føderale reglene fra 2024.

Dette innebærer at energiselskaper kan slippe unna med mindre overvåking og rensing av forurenset avfall. Lee Zeldin, direktør for EPA, begrunnet forslaget med at det skal «styrke amerikansk energidominans» og tilpasse regelverket til lokale forhold ved kullanlegg.

Biden-reglene krevde opprydding ved 450 deponier

De tidligere reglene fra Biden-administrasjonen påla selskapene å rydde opp ved minst 450 deponier, hvorav mange ligger langs elvebredder – inkludert 37 direkte på De store sjøene. Hvis de nye forslagene gjennomføres, vil disse kravene effektivt bli fjernet, og selskapene vil ikke lenger være forpliktet til å rydde opp i gammel forurensning.

«Trump-administrasjonen har slått hardt ned på helsebeskyttelsen mot giftig kullforurensning. Dette er enda en gave til kullindustrien på bekostning av helse, vann og lommebøker.»
— Lisa Evans, seniorrådgiver i Earthjustice

Miljøvernere advarer mot helse- og miljørisiko

Miljøvernorganisasjoner og helseeksperter advarer om at de foreslåtte endringene vil føre til økt forurensning av drikkevann og vassdrag. Kullaske inneholder blant annet bly, arsen og kvikksølv, som kan forårsake alvorlige sykdommer som kreft og nevrologiske skader.

Forslaget inngår i en bredere strategi fra Trump-administrasjonen for å lette på miljøreguleringer, blant annet ved å redusere verdsettingen av menneskeliv i kost-nytte-analyser.