Trumps Iran-krig truer drømmen om fossil vekst

Hormuzstredet stengt – og ingen ende i sikte

Sperringen av Hormuzstredet fortsetter, og det er lite som tyder på at situasjonen snart vil endre seg. Donald Trump har klart signalisert at USA holder blokaden på plass inntil Iran «gir seg». Jo lenger stredet forblir stengt, desto større blir de økonomiske og menneskelige konsekvensene. Snart vil disse problemene kollidere med en ny sommer preget av ekstremvær og klimakrise.

Energikrisen truer verden

Fatih Birol, direktør i Det internasjonale energibyrået (IEA), advarte nylig om at verden står overfor «den største trusselen mot energisikkerheten noensinne». Stigende priser på jetdrivstoff og mangel på energi truer alt fra europeisk flytrafikk til bekjempelse av skogbranner i vestlige USA. I tillegg kan en potensiell super-El Niño utløse hetebølger i Asia, noe som vil øke etterspørselen etter luftkondisjonering – og dermed også etter fossile brensler.

Ekstremvær kan også føre til at vannkraftverk må redusere produksjonen eller stenge helt. Det vil tvinge regioner som er avhengige av vannkraft til å øke forbruket av olje og gass, som allerede er mangelvare og dyre. Kombinasjonen av knapphet på gassbaserte gjødselmidler – som vanligvis transporteres gjennom Hormuzstredet – og klimarelaterte matvarekriser vil forverre situasjonen ytterligere.

Trumps krig driver opp bensinprisene

Mens Trump-administrasjonen tilsynelatende ikke bryr seg om de globale konsekvensene av krigen, rammer den likevel en av presidentens største bekymringer: bensinprisene. I USA har gjennomsnittsprisen på bensin steget til nesten 4,30 dollar per gallon. Men for USA er krigen i Iran langt mer alvorlig enn bare misnøyde velgere ved pumpene.

Ettersom krigen fortsetter, mister stadig flere land troen på at olje og gass er nødvendige for økonomisk vekst. Samtidig forsøker Det hvite hus å forsvare en fossilbasert vekstmodell som krigen truer med å ødelegge.

Fossilavhengighetens fallende troverdighet

Trumps utenrikspolitikk har i stor grad vært motivert av USAs økende eksport av fossile brensler. Hvis landet fortsatt var nettoimportør av olje og gass, ville Det hvite hus trolig sett stengingen av Hormuzstredet som en uakseptabel risiko. Allerede før Trump har USA sett på evnen til å eksportere fossile brensler som en avgjørende del av sin økonomiske visjon – og har låst andre land inn i avhengighet av amerikansk olje og gass i navnet «energisikkerhet».

Men med stadig flere attraktive alternativer tilgjengelig – og fra mindre ustabile kilder – begynner dette å se ut som en dårlig avtale. Flere nasjoner begynner nå å planlegge energifremtider med mindre avhengighet av fossile brensler og USA.

60 land samlet for å fase ut fossile brensler

Nylig møttes ledere fra nesten 60 land i Santa Marta, Colombia, for å diskutere hvordan man kan komme seg vekk fra fossile brensler. En av hovedinspirasjonene bak møtet var at store produsenter av fossile brensler – som Saudi-Arabia, Russland og USA – har gjort slike diskusjoner nærmest umulige under FNs klimatoppmøter.

«De som produserer fossile brensler, har gjort det vanskelig å drive frem meningsfull klimapolitikk,» sier Selwin Hart, spesialrådgiver for FNs generalsekretær.