Trumps krigspolitikk: Hvordan USA skapte kaos og risikerer en tragedie

Etter ni uker med krig som egentlig skulle vare i to til tre uker, dominerer strategiske analyser og spekulasjoner om hvem som kontrollerer Hormuzstredet, når våpenhvilen kan bryte sammen, og hva Donald Trump kommer til å gjøre videre. Dette er forståelig, men nå er det på tide å ta et steg tilbake og se på hva Trump faktisk har gjort.

Sett fra et fugleperspektiv blir det tydelig hvorfor mange fryktet å la denne ustabile og lite gjennomtenkte mannen tilbake i Det ovale kontor. Trump alene skapte forutsetningene for krigen. Han alene skapte kaoset som han senere hevdet gjorde krigen nødvendig.

Forestill deg en ordfører i en by med dype etniske eller rasemessige spenninger. Han overtar etter en svak, men fungerende våpenhvile mellom de stridende partene. Han avskaffer våpenhvilen og kaller den svak og falsk. Spenningene blusser opp igjen. Han sender væpnede agenter for å avvæpne minoriteten. Samtidig truer han med å utrydde deres kultur, sammenligner seg med Jesus, og den militære lederen refererer stadig til Gud og Jesus som allierte.

Dette er i korte trekk hva som har skjedd i Midtøsten under Trump. Han trakk USA ut av den såkalte Iran-avtalen, kjent som JCPOA, som Barack Obama og fem andre nasjoner hadde forhandlet fram med Iran. Avtalen begrenset Irans uranberiking til 3,67 prosent – langt under det nivået som kreves for å produsere kjernefysiske våpen – frem til 2030. De fleste bestemmelsene skulle gjelde i ti år (til 2025).

Eksperter var enige om at avtalen fungerte. Iran overholdt betingelsene, og det var opp til en fremtidig administrasjon å videreføre arbeidet. Men i stedet for å bygge videre på avtalen, kastet Trump den på bålet.

JCPOA besto av rundt 160 sider. Sjansen for at Trump leste hele dokumentet er null. Selv de 18 sidene uten vedlegg er det lite sannsynlig at han har lest. Men det spilte ingen rolle. Obama hadde underskrevet avtalen. Det var nok for Trump. I mai 2018 trakk han USA ut av avtalen og innførte strengere sanksjoner under slagordet «maksimalt press».

Men hva skjedde så? De andre landene forsøkte å holde avtalen i live, men uten USA var det en håpløs oppgave. Iran økte raskt uranberikingen. Allerede i 2020 rapporterte medier at «Iran beriker nå mer uran enn før det inngikk den historiske avtalen med stormaktene i 2015», som president Hassan Rouhani uttalte. Berikingsnivået steg fra 3,67 prosent til 60 prosent – en utvikling som har økt faren for en militær eskalering og humanitær katastrofe.