USA og Iran: Fredsforhandlinger eller ny krig?

Den amerikanske hangarskipgruppen USS Abraham Lincoln (CVN 72) gjennomførte nylig blokadeoperasjoner i forbindelse med Hormuzstredet i Arabiahavet. Bildet er fra 16. april 2026. | US Navy via Getty Images

Er USA og Iran på randen av en fullstendig fredsavtale – eller en ny, total krig? På den ene siden har president Donald Trump i det siste uttalt at Iran har akseptert alle amerikanske krav, og at forhandlingene går bra. USAs visepresident JD Vance er ventet i Pakistan denne uken for videre samtaler. På den andre siden har Iran, etter en kortvarig gjenåpning, igjen stengt Hormuzstredet. Landet har dessuten beskutt skip som passerte farvannet i helgen, samtidig som USA opprettholder en delvis blokade av iranske havner. Søndag ble et iransk skip beslaglagt.

Det er uklart om iranske forhandlere i det hele tatt vil møte Vance i Islamabad. Det kan også være en tredje mulighet: Status quo – verken fred, men heller ikke full krig – kan fortsette en stund til. Foreløpig synes begge parter å foretrekke denne løsningen framfor å inngå det de oppfatter som ydmykende kompromisser.

Men kostnadene ved denne situasjonen vokser hver dag Hormuzstredet forblir stengt og regionen lever under trusselen om ny krig. På mange måter ligner dynamikken den vi så under de ukene med amerikansk-israelsk bombing: En konkurranse om hvem som tåler mest smerte lengst. Forskjellen i denne nye fasen er at det nå er Iran som avgjør når krigen slutter.

Kan USA og Iran bli enige?

Den gjeldende situasjonen er preget av at USA har insentiv til å avslutte krigen, men er usikker på hvordan. Iran har derimot muligheten til å avslutte konflikten, men er usikker på om de ønsker det.

Før krigen startet, presset USA Iran til å oppgi sitt atomprogram fullstendig. Amerikanske beslutningstakere håpet på en bredere avtale som også omfattet Irans støtte til grupper som Hezbollah i Libanon og Houthiene i Jemen, samt begrensninger på landets ballistiske missiler. Til tross for Trumps optimistiske uttalelser til presse, har de to sistnevnte målene i stor grad blitt skrinlagt.

Nå handler forhandlingene først og fremst om Irans atomprogram og kontroll over Hormuzstredet – et tema som ikke var en del av konflikten da den startet. Hadde Iran hatt en fungerende atombombe, ville situasjonen trolig vært annerledes. Likevel er det tydelig at landets anrikingsprogram har gjort landet mer sårbart enn beskyttet.

Allerede før krigen brøt ut, skal Iran ha vurdert å gå med på betydelige innrømmelser knyttet til atomprogrammet, inkludert å redusere sitt 400 kilos lager av høyanriket uran.

Hva skjer videre?

Uansett utfall vil regionen fortsette å betale prisen så lenge Hormuzstredet er stengt og trusselen om ny krig henger over hodet på alle. For USA og Iran gjenstår spørsmålet: Vil de klare å finne enighet – eller vil smerten fortsette å vokse?