DTF St. Louis: En original serie om ensomhet og hemmeligheter

En serie som bryter konvensjonene

Det er noe absurd over å høre en karakter i en film uttale filmens tittel høyt. Noen ganger kan det være morsomt, men det er like vanskelig å ikke smile når en film som tar seg selv på alvor, bruker navnet sitt som en del av handlingen. De fleste filmskapere unngår slike klisjéaktige øyeblikk. Du hører aldri, for eksempel, Daniel Day-Lewis rope: «Vel, det kommer til å bli blod», eller Leonardo DiCaprio mumle: «Det er alltid en ny kamp, vet du».

Men HBOs nye dramaserie DTF St. Louis bryter med denne tradisjonen. Her er tittelen ikke bare en tittel – den er en del av historiens kjerne. Serien følger to gifte menn, Clark Forrest (spilt av Jason Bateman) og Floyd Smernitch (David Harbour), som begge lever ulykkelige liv i forstadsidyllen. Gjennom en hemmelighetsfull datingapp for gifte par, DTF St. Louis, inngår de en pakt om å gjenopplive sine seksuelle og følelsesmessige liv.

En app som forandrer alt

DTF St. Louis er ikke bare en tittel – det er en app som fungerer som katalysator for hele historien. Gjennom flere tidslinjer får vi innblikk i hvordan appen påvirker karakterenes liv. Etter Floyds mystiske død blir appens logg en viktig del av etterforskningen for detektivene Homer (Richard Jenkins) og Plumb (Joy Sunday), som prøver å finne ut hva som egentlig skjedde.

Serien skiller seg ut gjennom sin gjentatte bruk av bestemte fraser og begreper. Gjennom hele handlingen hører vi karakterene gjenta ord som «cornhole», «Outback Steakhouse», «Quality Garden Suites», «finish first» og selvsagt «DTF St. Louis». Disse ordene blir til mer enn bare språk – de blir til gestus, til følelser, til en slags poetisk rytme i fortellingen.

En stemning som fanger seeren

Selv om DTF St. Louis har elementer av komedie og absurditet, er det noe mer som gjør den unik. Serien bruker gjentagelse av både ord og bilder på en måte som skaper en hypnotisk effekt. Gjennom syv episoder blir seeren dratt inn i en verden av ensomhet, begjær og hemmeligheter, der hver gjentagelse av et ord eller en frase bærer med seg en dypere mening.

Forfatteren bak serien, Lee Eisenberg, har skapt noe som både utfordrer og fascinerer. Selv om ikke alle tonevalgene er like vellykkede, er det ingen tvil om at DTF St. Louis tilbyr en opplevelse som skiller seg ut fra det vanlige TV-tilbudet. Serien er ikke bare en historie om utroskap og forstadsensomhet – den er en refleksjon over hvordan språk og gjentagelse kan forme våre følelser og handlinger.

«DTF? DTF. De møttes på DTF. Jeg fikk treff på DTF.»

Denne mantra-lignende gjentagelsen av tittelen er ikke bare en del av handlingen – den er en nøkkel til å forstå karakterenes indre liv og deres desperate søken etter mening.

En serie for dem som tør å utforske

Selv om temaer som utroskap og forstadsensomhet ofte kan føles klisjéaktige, klarer DTF St. Louis å gjøre det på en måte som føles ny og frisk. Serien utfordrer seeren til å se utover de åpenbare konfliktene og i stedet fokusere på de underliggende følelsene av ensomhet og lengsel.