Den største ulikheten i USA er ikke formuesgapet, lønnsforskjellene eller mulighetsgapet mellom grupper. Det er ekteskapsgapet – en utvikling som sjelden diskuteres, men som har dype konsekvenser for samfunnet. Nye funn fra en omfattende rapport fra American Enterprise Institute (AEI) viser hvordan kollapsen av den tradisjonelle familien påvirker fattigdom, utdanning og sosial mobilitet.

Familiens fall – en skjult krise

Rapporten Land of Opportunity: Advancing the American Dream, redigert av Kevin Corinth og Scott Winship, analyserer en rekke samfunnsutfordringer, fra levekostnader og arbeidsmarked til kriminalitet og svekkelsen av lokalsamfunn. Forfatterne er økonomer, ikke kulturkrigere, men blant de mest oppsiktsvekkende funnene er hvordan myndigheter har bidratt til å akselerere familiens nedgang.

Ekonomen Robert VerBruggen viser i sin analyse at andelen barn født utenfor ekteskap har eksplodert: Fra bare én av tjue barn i midten av forrige århundre til nå nesten to av fem. USA har dessuten verdens høyeste andel barn som vokser opp i husholdninger med én forelder – 23 prosent, mot et internasjonalt gjennomsnitt på 7 prosent.

Konsekvenser for barn og fattige

Undersøkelser basert på data fra National Longitudinal Survey of Youth viser tydelige forskjeller mellom barn fra intakte familier og andre:

  • Utdanning: 40 prosent av millennials fra to-foreldrefamilier fullførte college, mot kun 17 prosent blant dem som ikke vokste opp i slike familier.
  • Inntekt: 77 prosent av dem fra to-foreldrefamilier nådde middelklasseinntekt eller høyere, sammenlignet med 57 prosent blant de andre.
  • Kriminalitet: Barn fra ikke-intakte familier er omtrent dobbelt så sannsynlige å bli fengslet, selv når man kontrollerer for andre økonomiske og sosiale faktorer.

VerBruggen påpeker også at nabolag med høy andel enslige foreldre har lavere sosial mobilitet – også for barn som selv vokser opp med begge foreldre. Dette er et funn som understreker hvordan familiestrukturens sammenbrudd sprer seg som ring i vannet.

Ekteskap som fattigdomsbeskyttelse

Forskning fra økonom Melissa Kearney viser at ekteskap fungerer som en beskyttelse mot fattigdom, uavhengig av rase og utdanningsnivå. Giftede foreldre har betydelig lavere risiko for fattigdom sammenlignet med enslige mødre. Likevel rammer denne utviklingen hardest de som har færrest ressurser til å håndtere konsekvensene.

Fra 1970 til 2018 falt andelen barn født i ekteskap med 29 prosentpoeng på landsbasis. For den nederste femtedelen av befolkningen med hensyn til utdanning var fallet på hele 47 prosentpoeng, mens det for den øverste femtedelen bare var 6 prosentpoeng. Tilsvarende falt ekteskapsratene blant unge kvinner med lav utdanning med om lag 46 prosentpoeng siden 1960-tallet, sammenlignet med 17 prosentpoeng blant de med høy utdanning.

«Studier med strengere metodikk fortsetter å vise negative effekter av fravær av far på barns velferd.» – Sara McLanahan, sosiolog ved Princeton University

En utfordring for hele samfunnet

Selv om ekteskapets betydning for barns oppvekst og økonomisk mobilitet er tydelig, er det få som snakker om hvordan myndigheter kan støtte opp om familiestrukturen. Rapporten peker på at politiske tiltak ofte har bidratt til å svekke tradisjonelle familieverdier, enten gjennom skattepolitikk, velferdsordninger eller andre tiltak som indirekte straffer gifte par.

Ekteskapsgapet er ikke bare et personlig anliggende – det er en samfunnskrise som krever oppmerksomhet og handling. Mens debatten om økonomisk ulikhet fortsetter, er det på tide å anerkjenne at den største ulikheten kanskje ligger i det som skjer innenfor fire vegger.

Kilde: Reason