Farlig bakterie sprer seg langs Atlanterhavskysten – hvor stor er risikoen?

Pensacola Beach i Florida var en travel sommerdag da forskerne Bailey Magers og Sunil Kumar samlet inn prøver av sjøvann. Rundt dem lå poser med desinfeksjonsmiddel, og hanskene og plastlagene beskyttet dem mot omgivelsene. Mens de organiserte prøvene, kom en eldre kvinne i badetøy bort og spurte hva de holdt på med.

«Vi overvåker vannkvaliteten,» svarte de, men kvinnen var ikke fornøyd. «Leter dere etter den kjøttetende bakterien?» spurte hun. «Vi undersøker det,» svarte forskerne, i håp om ikke å skremme henne. Kvinnen snudde seg mot havet, og Magers og Kumar fortsatte arbeidet. Men da Kumar la merke til at hun hadde skrubbsår og blåmerker på kroppen, ble han urolig. Noen minutter senere så han henne gå ut i bølgene. Han rystet på seg og konsentrerte seg om oppgaven igjen.

En gammel bakterie med dødelig potensial

Magers og Kumar forsker på Vibrio, en slekt av marine bakterier som trolig oppsto for flere hundre millioner år siden, i den paleozoiske æra. Da var store deler av jorden dekket av grunne hav, og marine økosystemer blomstret. I dag finnes det over 70 arter av Vibrio i havet, hvor de lever i varmt, brakkvann og fester seg til plankton og alger. De akkumuleres også i filtrerende sjødyr som muslinger og østers.

De fleste Vibrio-arter er harmløse, men noen få kan gjøre stor skade. I verste fall kan en person som har vært utsatt for de farligste variantene – enten gjennom bading i brakkvann med åpne sår eller ved å spise rå, forurenset skalldyr – utvikle alvorlige infeksjoner. Uten rask antibiotikabehandling kan vevsødeleggelse, sepsis og død inntreffe innen få timer.

Særlig utsatt er personer med leversykdom, svekket immunforsvar, eldre eller diabetikere. Risikoen øker dessuten med alderen.

Klimaendringer gir bakterien nye leveområder

Havene har absorbert over 90 prosent av den overskytende varmen fra drivhusgassutslipp, og dette gjør havene mer gjestmilde for Vibrio. Forskning viser at temperatur og saltholdighet er avgjørende for bakteriens utbredelse. Når havtemperaturen stiger over 15 grader celsius, begynner Vibrio å formere seg raskt. I takt med at kystvannene blir varmere om sommeren, øker konsentrasjonen av bakterien – og dermed risikoen for badende og konsumenter av sjømat.

På få år har Vibrio spredt seg nordover langs USAs østkyst, helt opp til Maine. Også i tempererte havområder verden over har forekomsten økt. I takt med at klimaet blir varmere, kan bakterien etablere seg i nye områder, også i Norge.

«Vi ser allerede tegn til at Vibrio sprer seg til kaldere farvann,» sier en forsker. «Dette er en påminnelse om at klimaendringer ikke bare handler om varmere somre, men også om endrede økosystemer og nye helserisikoer.»

Hva kan du gjøre for å beskytte deg?

• Avoid swimming in brackish or warm coastal waters if you have open wounds or a weakened immune system.
• Cook shellfish thoroughly before eating, especially oysters and clams.
• Rinse cuts and scrapes immediately after exposure to seawater.
• Be extra cautious if you belong to a risk group (elderly, diabetic, or immunocompromised).

Mens forskerne fortsetter å overvåke utviklingen, minner de om at kunnskap og forebygging er nøkkelen til å unngå alvorlige infeksjoner. «Det handler ikke om å skremme folk, men om å øke bevisstheten,» sier Magers. «Jo bedre forberedt vi er, desto tryggere blir vi.»