Føderal lov mot hjemmebrenning opprettholdt av domstol – skaper splittelse i amerikanske rettskretser

En amerikansk domstol har nylig avgjort en kontroversiell sak om hjemmebrenning av alkohol, og skapt splittelse blant landets føderale domstoler.

Den amerikanske sjette kretsdomstolen opprettholdt en lov fra 1868 som forbyr privat destillasjon av alkohol. Avgjørelsen kom i saken Ream v. Department of the Treasury, der domstolen konkluderte med at loven er lovlig fordi den faller inn under Kongressens skattekompetanse og «nødvendig og hensiktsmessig»-klausulen i grunnloven.

Dommen strider mot en nylig avgjørelse fra femte kretsdomstolen, som erklærte den samme loven forfatningsstridig. Saken har dermed skapt en splittelse mellom amerikanske rettskretser, noe som øker sannsynligheten for at Høyesterett vil måtte avgjøre saken.

Kritikk av domstolens begrunnelse

Avgjørelsen fra sjette krets har møtt sterk kritikk fra juridiske eksperter. Domstolen argumenterte med at loven er «nødvendig» fordi den skal sikre høyere skatteinntekter ved å flytte produksjonen av alkohol utenfor hjemmene. Kritikere mener imidlertid at begrunnelsen er svak, ettersom loven ikke direkte pålegger noen skatt eller samler inn skatteinntekter.

En av de mest sentrale kritikerne er dommer Edith Jones fra femte krets, som i sin dissenting opinion skrev:

«Etter regjeringens logikk kan Kongressen kriminalisere nesten all atferd i hjemmet bare fordi det kan skjule skattepliktig aktivitet.»

Domstolen i sjette krets forsøkte å forsvare avgjørelsen ved å påpeke at alkohol er en spesiell vare med lang historie knyttet til skatteunndragelse. De viste til at Kongressen har historisk sett hatt behov for å regulere alkoholproduksjon for å sikre skatteinntekter.

Alkoholreguleringer har unike utfordringer

Avgjørelsen tar utgangspunkt i at alkohol er en vare med særlige utfordringer knyttet til skatteunndragelse. Dette inkluderer alt fra spiritusskatter til forbudstiden, bruk av falske ID-er og dagens illegal produksjon av hjemmebrent.

Eksperter påpeker imidlertid at dette argumentet ikke nødvendigvis holder juridisk. De mener at loven representerer en «stor, selvstendig makt» som ikke kan begrunnes under «nødvendig og hensiktsmessig»-klausulen, slik Høyesterett har fastslått i tidligere saker.

Saken aktualiserer dermed spørsmålet om hvorvidt føderale myndigheter kan regulere aktiviteter i hjemmet basert på potensiell skatteunndragelse, selv når aktiviteten i seg selv ikke er direkte skattepliktig.