Gambonanza: Et sjakkspill med gambling-tema som faller gjennom

Et ambisiøst, men mislykket sjakk-eksperiment

Sjakk er et tidløst spill som aldri har vært mer populært, men innovasjon innenfor sjakkspill er notorisk vanskelig. Likevel prøver stadig nye utviklere å sette sitt preg på sjakkformatet. På Steam finnes det en overraskende mengde sjakk-inspirerte indie-spill – fra 5D Chess With Multiverse Time Travel til puslespill som Chessformer og Chessarama, eller roguelites som Pawnbarian og Shotgun King: The Final Checkmate.

Nå kommer Gambonanza, et nytt indie-spill som forsøker å blande sjakk med gambling-tema og roguelike-mekanismer. Dessverre ender det opp med å bli et spill fullt av blundere – til og med for den mest casual sjakkfan.

Et spill for erfarne spillere – eller ikke?

Som en som har spilt konkurransesjakk, er det vanskelig å vurdere Gambonanza objektivt. Min erfaring med sjakk gir meg en annen innfallsvinkel enn en tilfeldig spiller som leter etter underholdning. Likevel er det tydelig at Gambonanza har flere alvorlige svakheter – fra dårlig vanskelighetsbalanse til mangel på variasjon og meningsfulle valg.

Slik fungerer spillet

Gambonanza består av en serie kampscenarier på et sjakkbrett, fordelt på fem faser med fem nivåer hver, pluss en sluttboss. Hvert nivå følger i stor grad de vanlige sjakkreglene, der du og AI-motstanderen veksler på å flytte brikker etter tur. Brikkene beveger seg som forventet – inntil diverse modifikatorer trer i kraft.

Før hver kamp får du se motstanderens brikkeoppsett og kan plassere dine egne brikker fritt på din side av brettet. Spillet introduserer «gambits» – globale effekter som påvirker hele brettet, som for eksempel «hvis du har en konge og et tårn på brettet, har du 1/3 sjanse til å hoppe over motstanderens tur» eller «løperne kan bevege seg som dronninger».

Dessverre er de fleste av disse effektene enkle og lite innovative. I tillegg til gambits finnes det spesielle fliser på brettet som endrer spillmekanikken ytterligere. For eksempel kan du starte hver kamp med tre brikker på brettet og ha syv i reserve i din «lagerbeholdning». Etter hvert kan du oppgradere antallet brikker du starter med, men brettet utvides også med en rad for hver fase.

Mangel på variasjon ødelegger opplevelsen

Det største problemet med Gambonanza er den påfallende mangel på variasjon. Hvert nivå ser ut til å ha et fast oppsett av brikker du skal slåss mot – eller alternativene er så få at de blir repetitive alt for fort. Dette gjør at man nesten kan lage faste strategier allerede fra starten, noe som er motsatt av hva man forventer av et roguelite-spill.

En tiltalende, men utilstrekkelig presentasjon

Til tross for de mange svakhetene, har Gambonanza en sjarmende presentasjon. Spillet har en ren, lo-fi-estetikk og avslappende musikk som skaper en stressfri atmosfære. Små detaljer, som et ekspresjonsmerke som dukker opp over en brikke når den blir angrepet (inspirert av Metal Gear Solid) eller brikker som tar fyr etter å ha fanget flere motstanderbrikker på rad, gir spillet en menneskelig touch. Animasjonene er skarpe og velutførte, men de kan ikke skjule de grunnleggende svakhetene i spilldesignet.

Konklusjon: Gambonanza har en tiltalende visjon, men ender opp som et spill med for mange blundere. Selv om presentasjonen er solid, blir manglene i variasjon, dybde og utfordring for store til at det blir verdt å anbefale – verken for erfarne sjakkspillere eller nybegynnere.