Høyesterett avgjør om flyktninger kan sendes tilbake til krigssoner

Forestill deg at du er en utenlandsk statsborger på ferie i New York når borgerkrig bryter ut i hjemlandet ditt. Politiske motstandere og tilfeldige ofre blir drept i tusentall, mens turistvisumet ditt snart utløper. Å reise hjem kan bety dødsdom.

En amerikansk lov fra 1990 gir mulighet for humanitær beskyttelse i slike situasjoner. Midlertidig beskyttet status (TPS) tillater ikke-statsborgere som allerede befinner seg i USA å bli værende under væpnede konflikter, naturkatastrofer eller andre kriser i hjemlandet. Før 1990 kunne noen forbli i landet gjennom et program kalt «utvidet frivillig avreise». Den nye loven formaliserte prosessen for hvem som kunne få opphold.

TPS er midlertidig. Departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) må jevnlig vurdere hvilke land som skal omfattes, og fjerne land når krisen er over. For å kvalifisere må søkere registrere seg, og de kan ikke ha alvorlige straffedommer, narkotikabindinger eller tilknytning til terrorisme. TPS-innehavere får rett til å arbeide i USA under oppholdet.

Trump-administrasjonens angrep på TPS

Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump var kritisk til TPS-programmet, som en del av en streng innvandringspolitikk. På sin første dag tilbake i embetet i 2025 signerte Trump en eksekutiv ordre med tittelen «Beskyttelse av det amerikanske folk mot invasjon». Blant tiltakene var krav om at TPS-beslutninger skulle begrenses og kun gjelde så lenge loven krevde det.

Som følge av dette ble TPS-statusen avsluttet for alle 13 land som var under revurdering. I noen tilfeller skjedde dette før fristen, og før tidligere beskyttelse utløp. Landene omfattet blant annet Haiti, Syria, Venezuela, Honduras og Afghanistan.

Høyesterettsavgjørelse avgjør fremtiden for tusenvis

To saker foran Høyesterett, Mullin v. Doe og Trump v. Miot, skal avgjøre om Trumps beslutning om å avslutte TPS er lovlig. Doe gjelder Syrias TPS-status, et land som nylig har vært i borgerkrig og avsatte presidenten i 2024. Miot berører haitiske statsborgere som frykter å returnere til et land uten stabil regjering, kontrollert av kriminelle gjenger.

Saken vil bli behandlet i april, og avgjørelsen kan få store konsekvenser for tusenvis av mennesker som risikerer livet ved å returnere til hjemlandene sine.