Kan USA endelig avskaffe valgmannskollegiet?

Valgmannskollegiet – det amerikanske systemet der noen få nøkkelstater avgjør presidentvalget – har stått urokkelig i to århundrer. Men en stille, 20 år lang kampanje fra reformtilhengere har brakt systemet på fallittens rand. Med et mulig demokratisk gjennombrudd i mellomvalget 2026 kan reformen endelig lykkes.

Hvordan fungerer reformen?

Løsningen heter National Popular Vote Interstate Compact (NPVIC). Ideen er enkel: Stater som til sammen kontrollerer minst 270 valgmenn, forplikter seg til å stemme på den kandidaten som vinner flest stemmer nasjonalt – uavhengig av resultatet i den enkelte stat. Dermed avgjøres presidentvalget av folkeflertallet, ikke av noen få svingstater.

For at systemet skal tre i kraft, må nok stater delta til at de til sammen har 270 valgmenn. Til nå har reformtilhengere sikret seg støtte fra stater med 222 valgmenn. De avgjørende stemmene kan komme fra svingstater som avgjøres i mellomvalget 2026.

Hvilke stater er avgjørende?

Demokratene trenger bare 48 flere valgmenn for å nå målet. Målsetningene er:

• Wisconsin (10 valgmenn)
• Michigan (15 valgmenn)
• Arizona (11 valgmenn)
• Pennsylvania (19 valgmenn)
• Nevada (6 valgmenn)
• New Hampshire (4 valgmenn)

Hvis demokratene vinner kontroll over guvernør- og lovgivende makt i disse statene, kan de fullføre reformen før presidentvalget i 2028.

Utfordringer og motstand

Selv om NPVIC-teorien er enkel, gjenstår praktiske og juridiske spørsmål. Kan reformen gjennomføres uten bred politisk støtte? Vil republikanerne forsøke å blokkere den? Og hva skjer hvis systemet blir innført, men senere blir utfordret i retten?

En annen bekymring er at svingstater tradisjonelt har motsatt seg endringer som reduserer deres innflytelse. Men på grunn av den økende polariseringen rundt valgmannskollegiet, kan partipolitiske hensyn nå veie tyngre enn lokale interesser.

«Dette er ikke lenger bare en teoretisk diskusjon. Med den rette politiske sammensetningen kan reformen bli virkelighet innen 2028.»

Hva skjer hvis reformen lykkes?

En nasjonal folkeavstemning vil endre amerikansk politikk fundamentalt. Kandidaten med flest stemmer nasjonalt vil alltid vinne, uavhengig av geografisk fordeling. Dette kan føre til:

• Økt fokus på landsdekkende kampanjer fremfor lokale svingstater
• Større engasjement blant velgere i «trygge» stater
• Endringer i valgstrategier og partienes prioriteringer

Samtidig frykter kritikere at systemet kan føre til ytterligere polarisering, siden nasjonale flertall kan bli dominerende på bekostning av lokale interesser.

Veien videre

Reformen har fått bred støtte i blåstater, men utfallet avhenger av mellomvalget 2026. Hvis demokratene klarer å sikre seg kontroll i nøkkelstater, kan USA få et presidentvalg basert på folkeflertallet – for første gang på over 200 år.

Men veien dit er fortsatt usikker. Lovlige utfordringer og politisk motstand kan forhindre gjennomføringen, selv om reformtilhengere er optimistiske.