Kan verdens land nå enighet om klimakutt for skipsfarten?

Skipsfarten i krise – og klimatiltakene henger i luften

Skipsfarten står overfor en alvorlig utfordring. For første gang i moderne tid har begge Midtøstens kritiske farvann – Hormuzstredet og Rødehavet – vært effektivt stengt i flere uker. Siden tidlig mars har Iran og Houthi-opprørere truet skip som forsøker å passere, samt blokkert oljetransport som svar på amerikanske og israelske bombeangrep. Konsekvensene har vært umiddelbare: oljeprisen har skutt i været, og drivstoffkostnadene for skip har steget så mye at enkelte biobrensler nå er billigere enn tradisjonell maritimt drivstoff.

Over 150 skip har blitt stående fast, ute av stand til å passere Hormuzstredet – en av verdens viktigste transportårer, som alene frakter 20 prosent av verdens olje. Andre skip har måttet ta lange omveier rundt Afrikas sørspiss, noe som øker transportkostnadene og legger til uker i reisetid. Etter en kortvarig gjenåpning av stredet, ble det igjen stengt av Iran i helgen, noe som ytterligere begrenser den globale handelen.

IMO møtes for å diskutere klimatiltak

Under disse omstendighetene møtes FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) denne uken for å diskutere hvordan skipsfarten kan redusere sitt klimaavtrykk. Skipsfarten står for tre prosent av verdens klimagassutslipp, og IMO har i tre år jobbet med å innføre et såkalt nullutslippsrammeverk. Dette internasjonale regelverket ville pålegge rederier å betale en avgift for hver tonn klimagassutslipp over en fastsatt grense. Pengene skulle deretter brukes til å utvikle renere drivstoff og støtte lavinntektsland i omstillingen.

Men planene fikk en brå stopp da USA truet med sanksjoner. I fjor sommer varslet daværende utenriksminister Marco Rubio, sammen med ledere fra andre amerikanske etater, at land som stemte for rammeverket ville bli møtt med straffetiltak som visumrestriksjoner, økte tollavgifter og havnegebyrer. Plutselig mistet flere land motet, og da avgjørelsen skulle fattes i oktober, ble den utsatt med minst ett år.

«Krigføringen i Iran har definitivt komplisert situasjonen,» sier Evelyne Williams, forsker ved Columbia Universitys senter for global energipolitikk. «USA har stor innflytelse gjennom sin LNG-markedsmakt, og kan true land som ønsker å støtte rammeverket.»

Williams mener at årets IMO-møte vil avsløre hvilke land som fortsatt er forpliktet til klimatiltakene, og hvilke prioriteringer de har gitt den pågående krisen.

Alternative forslag – men ingen enighet

I månedene etter det utsatte møtet har teknisk arbeid fortsatt, men det politiske engasjementet har i stor grad forsvunnet. Konsensusen som tidligere så ut til å være innen rekkevidde, er nå brutt. Flere land har foreslått alternative løsninger. Japan har for eksempel foreslått å fjerne avgiftsstrukturen fullstendig og i stedet tillate at skip som slipper ut for mye klimagasser, kan kjøpe seg fri gjennom utslippshandel.

Uansett hvilken vei man velger, står det klart at tiden er knapp. Skipsfarten trenger både umiddelbare løsninger for å sikre trygg passasje og langsiktige tiltak for å redusere sitt klimaavtrykk. IMO-møtet denne uken blir avgjørende for om verdens land klarer å enes om en felles strategi.