Nye funn forklarer hvorfor bukspyttkjertelkreft er så vanskelig å behandle

Forskere ved University of Rochester Medicine har gjort et gjennombrudd i forståelsen av hvorfor bukspyttkjertelkreft er så vanskelig å behandle. Studien, publisert i tidsskriftet Developmental Cell, kaster nytt lys over hvordan kreftcellene unngår immunsystemets angrep og hvordan dette kan utnyttes i fremtidig behandling.

Kreftcellene gjemmer seg i kroppen

Bukspyttkjertelkreft utvikler seg ofte ubemerket over flere år før symptomer oppstår. Selv etter at en kirurg har fjernet en svulst, kan kreftcellene ligge latent og blusse opp igjen senere. Overlevelsesraten for bukspyttkjertelkreft er bare 13% etter fem år, noe som gjør sykdommen til en av de mest dødelige kreftformene.

– Jeg møter jevnlig pasienter som gjennomgår kirurgi, men som opplever tilbakefall til tross for våre beste innsats, sier Darren Carpizo, kirurg og forsker ved Wilmot Cancer Institute, som ledet studien. – Dette er svært skuffende. Vår nye studie bringer oss ett skritt nærmere forståelsen av hvordan disse kreftcellene kan gjemme seg i lang tid, og hvordan vi kan målrette dem.

Genet Dec2 skjuler kreftcellene

Forskerne oppdaget at et lite kjent gen, Dec2, spiller en avgjørende rolle i hvordan kreftcellene unngår immunsystemets angrep. Dec2 regulerer et molekyl på overflaten av kreftcellene, noe som gjør dem usynlige for T-cellene – immunsystemets «drepere».

– Når vi slår ut Dec2 i laboratoriet, klarer T-cellene å finne og angripe kreftcellene, sier Carpizo. – Dette åpner for muligheten til å utvikle nye behandlingsmål i fremtiden.

Kroppens indre klokke påvirker behandlingseffekt

En annen overraskende oppdagelse er at Dec2 følger kroppens sirkadiske rytme – den indre klokken som regulerer søvn- og våkenhetsfaser. Nivået av Dec2 varierer gjennom døgnet, noe som betyr at tidspunktet for behandling kan ha betydning for effektiviteten.

– Vi har kunnet vise at tidspunktet på dagen har betydning når T-cellene prøver å drepe kreftcellene, sier Carpizo. – Dette er en helt ny innsikt. Det biologiske funnet forklarer også hvorfor enkelte immunterapier fungerer bedre når de gis på morgenen sammenlignet med kvelden.

Fremtidens behandling: Målrettet immunterapi

Forskerne håper funnene kan føre til mer effektive immunterapier mot bukspyttkjertelkreft. En nylig testet mRNA-vaksine har vist lovende resultater i en liten klinisk studie, der halvparten av deltakerne overlevde i flere år etter behandlingen. Likevel gjenstår utfordringen med de pasientene som ikke responderte på vaksinen.

– Vaksiner som denne er avhengige av at T-cellene klarer å finne og ødelegge kreftcellene, sier Carpizo. – Våre funn kan bidra til å forbedre slike behandlinger ved å overvinne de mekanismene kreftcellene bruker for å skjule seg.

– Bukspyttkjertelkreft er et akutt problem, og vi trenger nye tilnærminger for å bekjempe den. Vår forskning gir håp om mer målrettede og effektive behandlinger i fremtiden.

Veien videre

Selv om funnene er lovende, understreker forskerne at det gjenstår mye arbeid før nye behandlinger kan tas i bruk. Studien gir imidlertid viktig kunnskap om hvordan kreftcellene unngår immunsystemet, noe som kan bane vei for mer effektive terapier.

Forskerne planlegger videre studier for å undersøke hvordan Dec2 kan utnyttes i behandling, samt hvordan sirkadiske rytmer kan integreres i behandlingsregimer.