Republikanernes skepsis: Amerikansk støtte til NATO faller

Støtten til NATO blant amerikanske republikanere har falt betydelig de siste årene, og nå er det flertallet av republikanerne som stiller spørsmål ved alliansens verdi. Ifølge en nylig undersøkelse fra Pew Research mener 60 prosent av republikanerne at USA ikke tjener nok på medlemskapet, en økning fra 50 prosent i 2025. Dette representerer en nedgang på elleve prosentpoeng sammenlignet med i fjor, da 49 prosent av republikanerne og uavhengige med republikansk tilknytning støttet NATO-medlemskapet. Så sent som i 2022 støttet 55 prosent av republikanerne amerikansk deltakelse i NATO.

Demokratene og uavhengige med demokratisk tilknytning viser derimot fortsatt sterk støtte til NATO. Hele 82 prosent mener USA har stor nytte av alliansen, og denne andelen har vært stabil de siste fem årene. Den synkende støtten blant republikanerne har imidlertid ført til at den generelle amerikanske oppfatningen av NATO har falt fra 71 prosent i 2021 til 59 prosent i dag.

Trumps kritikk forsterker skepsisen

President Donald Trumps skepsis overfor NATO er ikke ny. Allerede på 1980-tallet, da han tok ut fullsideannonser i amerikanske aviser, kritiserte han alliansen for å forsvare velstående allierte som burde betale for sin egen sikkerhet. I annonsene spurte han: «Hvorfor betaler ikke disse nasjonene USA for de menneskeliv og milliarder av dollar vi taper for å beskytte deres interesser?»

Trumps kritikk har fortsatt inn i hans andre presidentperiode. Nylig uttalte han til pressen at han vurderer å trekke USA ut av NATO, og begrunnet det med at alliansen «ikke var der da vi trengte dem, og de kommer ikke til å være der hvis vi trenger dem igjen».

USA bærer hovedtyngden av NATO-utgiftene

Mens mange NATO-medlemmer har fått en ny forståelse for alliansens betydning etter Russlands invasjon av Ukraina, har de i flere tiår vært avhengige av USAs forsvarsparaply. Amerikanske skattebetalere står for det meste av byrden.

I fjor stod USA for 60 prosent av alliansens samlede forsvarsutgifter, til tross for at landets økonomi utgjorde bare 52 prosent av NATO-medlemmenes samlede BNP. Dette var en betydelig forbedring sammenlignet med 2020, da USA stod for 71 prosent av forsvarsutgiftene, til tross for at landet da hadde 53 prosent av alliansens samlede BNP. Finland og Sverige har siden sluttet seg til NATO, noe som har økt den totale økonomiske tyngden.

Ubalansen i forsvarsmakten er enda mer påfallende. Ifølge The Wall Street Journal fra desember 2023 hadde Storbritannias hær, som er USAs viktigste militære allierte i Europa, bare rundt 150 stridsvogner og et titalls fungerende langtrekkende artillerienheter. Frankrike hadde, ifølge avisen, færre enn 200 stridsvogner og ingen operative langtrekkende missiler.

«NATO-medlemmene har i flere tiår levd godt under USAs forsvarsparaply uten å bidra tilstrekkelig. Nå som USA stiller spørsmål ved alliansens verdi, blir det tydelig at mange europeiske land ikke er i stand til å forsvare seg selv.» — Ekspertkommentar